§ 12-5. Arealformål i reguleringsplan
- Hele planområdet må ha arealformål, som kan deles i underformål og kombineres med hensynssoner.
- Loven har seks hovedgrupper, fra bebyggelse og samferdsel til sjø og vassdrag.
- Arealformålet styrer hvilke tiltak som er tillatt etter § 12-4.
- Kongen fastsetter nærmere underdeling i forskrift.
§ 12-5. Arealformål i reguleringsplan
- bebyggelse og anlegg,
herunder arealer for boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, gravplasser, - samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur,
herunder areal for veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, trasé for nærmere angitt teknisk infrastruktur, - grønnstruktur,
herunder areal for naturområder, turdrag, friområder og parker, - Forsvaret,
herunder areal for ulike typer militære formål, - landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg,
herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet, - bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone,
herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder.
Paragrafen krever at en reguleringsplan deler hele området inn etter formål. Ingen del av planområdet kan stå uten angitt bruk. Formålene kan brytes ned i mer detaljerte underformål, og de kan legges sammen med hverandre eller kombineres med hensynssoner (soner for særlige hensyn eller restriksjoner). Loven gir en oversikt over hovedtypene. Oversikten gjelder «i nødvendig utstrekning»: planen trenger bare ta med de typene som er aktuelle for området.
Hovedgruppene er seks. Bebyggelse og anlegg dekker blant annet bolig og næring. Samferdsel og teknisk infrastruktur gjelder for eksempel veg og havn. Grønnstruktur omfatter naturområder og parker. Forsvaret har en egen gruppe for militære formål. Landbruks-, natur- og friluftsformål er én gruppe sammen med reindrift. Den siste gruppen gjelder sjøen og vassdragene, både bruk og vern, inkludert strandsonen langs dem, med ferdsel og fiske som eksempler. Nærmere underinndeling kommer i forskrift fra Kongen.
Arealformålet er det § 12-4 knytter rettsvirkningen til: tiltak må ikke stride mot planens arealformål og bestemmelser. Formålet avgjør derfor hva som kan bygges eller gjøres i et område. Bestemmelsene i § 12-7 utdyper formålene og hensynssonene, og der viser loven tilbake hit når det gjelder retningslinjer for drift og skjøtsel av noen av formålene. Hensynssoner fra kommuneplanens arealdel skal legges til grunn i reguleringsplanen etter § 12-6. Prosessen begynner med oppstart etter § 12-8, og for planer med vesentlige virkninger for miljø og samfunn kreves planprogram etter § 12-9. Flere andre paragrafer viser til denne: § 16-2 om ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan, § 16-11 om statens og fylkets overtakelse av eiendom og § 11-1 om kommuneplan.
Eksempel: en kommune vedtar en detaljregulering for et område. Kartet må gi alle delene et formål, for eksempel boligbebyggelse på én del og grønnstruktur på en annen. Vil en tiltakshaver bruke grønnstrukturen til noe annet, strider det mot formålet, og tiltaket kan ikke gjennomføres etter § 12-4.