§ 12-1. Reguleringsplan: når og hvorfor den kreves

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

Reguleringsplan er et kart med bestemmelser om bruk, vern og utforming av arealer.
Større tiltak med vesentlige virkninger for miljø og samfunn krever reguleringsplan før tillatelse.
Konsesjonspliktige energianlegg er unntatt, men vindkraft på land skal ha områderegulering.
Planen kan være områderegulering eller detaljregulering.

Lovteksten ordrett

§ 12-1. Reguleringsplan

Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser.

Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser.

For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter § 20-2, jf. 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Konsesjonspliktige vindkraftanlegg på land etter energiloven skal likevel ha områderegulering. Fjerde punktum gjelder ikke for mindre konsesjonspliktige endringer innenfor et eksisterende vindkraftanlegg som er bygget ut i medhold av konsesjon gitt før 1. juli 2023, med mindre kommunen bestemmer at det likevel skal gjennomføres en områderegulering. Reguleringen skal fastsette de overordnede arealmessige forutsetningene som er relevante for beslutningen om arealbruk for vindkraftanlegget. Departementet kan gi forskrift om samordningen mellom reguleringsplanprosessen for vindkraftanlegg og konsesjonsbehandlingen etter energiloven.

Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf. § 12-2, eller detaljregulering, jf. § 12-3.

Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel eller som egen planprosess.

Kongen kan i forskrift fastsette tekniske kvalitetskrav til reguleringsplan og gi nærmere bestemmelser om inndelingen av arealformål, planbestemmelser og behandling av reguleringsplan.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 12-1

Hva betyr dette?

Reguleringsplan er den detaljerte planen som bestemmer hvordan bestemte arealer skal brukes, vernes og se ut. Den består av et kart og bestemmelser. Kommunestyret har ansvar for at slike planer blir laget der loven eller arealdelen krever det, og ellers der det trengs for å få en forsvarlig avklaring før bygging, flerbruk eller vern som berører private og offentlige interesser.

Større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak med vesentlige virkninger for miljø og samfunn kan ikke få tillatelse før det finnes en reguleringsplan. Tillatelsen det gjelder er den etter § 20-2, som ellers krever at søknad er sendt og tillatelse gitt før tiltak kan utføres.

Energianlegg som trenger konsesjon etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven, er unntatt kravet om reguleringsplan. Vindkraftanlegg på land er likevel et unntak fra unntaket: de skal ha områderegulering. Reguleringen skal da fastsette de overordnede arealmessige forutsetningene for arealbruken. Mindre konsesjonspliktige endringer i eldre vindkraftanlegg, med konsesjon gitt før 1. juli 2023, slipper dette, med mindre kommunen bestemmer at det skal gjøres områderegulering likevel. Departementet kan gi forskrift om samordning mellom plan- og konsesjonsprosessen.

Loven har to plantyper. Områderegulering (§ 12-2) brukes der arealdelen krever det, eller når kommunen trenger mer detaljerte avklaringer for et område. Kommunen lager den selv, men kan overlate forslaget til andre myndigheter og private. Detaljregulering (§ 12-3) følger opp arealdelen og eventuelle krav i en områderegulering, og kan også fylle ut eller endre en vedtatt reguleringsplan. Rett til å legge fram slike forslag har både private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter, og de kan kreve kommunens standpunkt. Planen skal utarbeides av fagkyndige. Reguleringsplan kan lages sammen med arealdelen eller som en egen prosess.

Kongen kan gi forskrift om tekniske kvalitetskrav til planen, inndeling av arealformål og planbestemmelser og om behandlingen. Rettsvirkningen av en vedtatt plan står i § 12-4: den gjelder fra kommunestyrets vedtak og er bindende for nye tiltak. Arealformål og underformål er regulert i § 12-5. Fra andre paragrafer viser § 11-6 (rettsvirkning av arealdelen), § 12a-12 (forskrifter) og § 33-1 (gebyr) hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →