§ 3-2. Ansvar og bistand i planleggingen: hvem kan fremme planforslag

Paragrafen svarer på hvem som har ansvaret for planleggingen, og hvem som kan og må delta i den. Hovedansvaret ligger hos kommunestyrene, de regionale planmyndighetene og Kongen. Både offentlige organer og private får rett til å legge fram egne planforslag. Offentlige organer har i tillegg en plikt til å bidra med kunnskap. Statsforvalteren og regional planmyndighet har hver sin rolle overfor kommunene.

For private er retten til å fremme planforslag det mest praktiske. Utbyggere, grunneiere og organisasjoner kan levere forslag til detaljregulering for konkrete bygge- og anleggstiltak. De har krav på at kommunen behandler forslaget og tar stilling til det. Forslaget må følge opp hovedtrekkene i kommuneplanens arealdel, og planen skal utarbeides av fagkyndige. Etter § 12-11 skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker hvis ikke annet er avtalt, avgjøre om forslaget sendes på høring. Vil kommunen ikke fremme det, må forslagsstilleren få beskjed innen tre uker. Er forslaget i samsvar med arealdelen eller en områderegulering, kan avslaget kreves lagt fram for kommunestyret.

Offentlige organer har både rett og plikt til å delta når planarbeidet berører deres saksfelt eller egne planer. Det kan for eksempel være en sektormyndighet som har egne vedtak i området. De skal gi planmyndigheten opplysninger som kan ha betydning, og det samme gjelder Sametinget. Statsforvalteren følger med på at kommunene faktisk planlegger slik loven krever. Regional planmyndighet veileder og bistår kommunene i arbeidet.

Ansvarsfordelingen utdypes i nabobestemmelsene. Etter § 3-3 leder kommunestyret selv den kommunale planleggingen og vedtar planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Etter § 3-7 kan stat eller region overta deler av planforberedelsen etter avtale, og departementet avgjør hvis partene er uenige om organiseringen. Ellers gjelder de vanlige reglene for plantypen.