§ 12 A-13. Hensynssone for flytting av infrastruktur

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 12 A-13. Hensynssoner for flytting av infrastruktur, finansiering av flytting mv

Kommunen kan i arealplaner som nevnt i §§ 11-5, 12-2 og 12-3 fastsette hensynssoner med krav om flytting av infrastruktur for å frigjøre areal til utbyggingsformål. Det skal samtidig gis bestemmelser til hensynssonen om at grunneiere eller utbyggere innenfor hensynssonen kan betale til kommunen eller eieren av infrastrukturen et kostnadsbidrag som helt eller delvis skal finansiere flyttingen. Kommunen skal også gi nødvendige bestemmelser til sonen som nevnt i § 12 A-2 første ledd bokstav a og b.
Eieren av infrastrukturen må gi samtykke til flytting og bestemmelser som nevnt i første ledd.
Eieren av infrastrukturen skal ha ansvaret for flyttingen, med mindre det avtales at kommunen skal ha det. Den som har ansvaret for flyttingen, skal forhåndsberegne de samlede kostnadene for dette. Forhåndsberegningen skal omfatte alle kostnadene til flytting av infrastrukturen, som planlegging, gjennomføring og idriftsetting av anlegg. Eierens og kommunens administrative kostnader til arbeidet med flytting kan tas med. Kostnadene skal ikke overskride selvkost.
Kommunen kan inngå avtaler med grunneiere, utbyggere og eieren av infrastrukturen om innbetaling av kostnadsbidrag, forskuttering og sikkerhetsstillelse, sluttoppgjør og andre forhold av betydning for flytting av infrastruktur.
Bestemmelsene i § 12 A-2 andre ledd og § 12 A-10 gjelder tilsvarende for hensynssoner etter denne paragrafen.
Departementet kan gi forskrift om flytting av infrastruktur etter denne paragrafen.
Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 12 A-13
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder en spesiell type hensynssone: der eksisterende infrastruktur må flyttes for at arealet skal kunne brukes til utbygging. Kommunen kan i kommuneplanens arealdel, en områderegulering eller en detaljregulering fastsette en sone med krav om slik flytting. Sammen med sonen må kommunen gi bestemmelser om at grunneiere og utbyggere i sonen kan betale et kostnadsbidrag til kommunen eller til eieren av infrastrukturen, som helt eller delvis dekker flyttingen. Kommunen må også gi de nødvendige bestemmelsene om infrastruktur som nevnt i § 12 A-2 første ledd bokstav a og b.

Eieren av infrastrukturen har en sentral rolle. Flyttingen og bestemmelsene krever eierens samtykke. Eieren har også ansvaret for flyttingen, med mindre eieren og kommunen avtaler at kommunen skal ta det. Den som har ansvaret, må på forhånd beregne de samlede kostnadene. Beregningen skal dekke alt fra planlegging og gjennomføring til idriftsetting, og både eierens og kommunens administrative kostnader kan regnes med. Kostnadene skal ikke overstige selvkost (det flyttingen faktisk koster).

Kommunen kan inngå avtaler med grunneiere, utbyggere og eieren av infrastrukturen. Avtalene kan gjelde innbetaling av bidrag, forskuttering og sikkerhetsstillelse, sluttoppgjør og andre forhold som er viktige for flyttingen. Avtaler om at utbygger selv bygger infrastruktur i den vanlige sonetypen, er regulert i § 12a-9.

For slike soner gjelder § 12 A-2 andre ledd og § 12 A-10 tilsvarende. Etter § 12a-10 kan kommunestyret endre hensynssoner med krav om grunneierfinansiering og bestemmelsene til dem. Departementet kan gi forskrift om flytting av infrastruktur etter denne paragrafen. Planene der sonen kan ligge, er kommuneplanens arealdel (§ 11-5), områderegulering (§ 12-2) og detaljregulering (§ 12-3). Detaljregulering kan også fremmes av private, som har rett til å få kommunens standpunkt til forslaget. Kapittelets forskriftshjemmel står i § 12a-12.

Eksempel: en eier av infrastruktur har anlegg midt i et område som kommunen vil bygge ut. Kommunen fastsetter en sone med krav om flytting. Eieren samtykker, og grunneierne i sonen kan betale et bidrag som dekker kostnadene. Bidraget kan ikke være høyere enn selvkost.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i plan- og bygningsloven →
Gratis vurdering av din sak