§ 12 A-1. Hensynssoner der grunneiere må være med på å finansiere infrastruktur
- Kommunen kan legge hensynssoner med krav om grunneierfinansiering over områder i arealplaner.
- Tiltakshavere betaler kostnadsbidrag når de søker om igangsettingstillatelse.
- Plikten varer normalt 30 år og bortfaller når infrastrukturen er sikret eller sonen oppheves.
- Utbyggingsavtaler og refusjonsreglene i kapittel 17 og 18 er som hovedregel utelukket i sonen.
§ 12 A-1. Bruk av hensynssoner med krav om grunneierfinansiering av infrastruktur i arealplaner
- Tiltakshavere plikter å betale et kostnadsbidrag til kommunen samtidig med at det søkes om igangsettingstillatelse til bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a, d og n innenfor hensynssonen. Kostnadsbidraget skal finansiere infrastruktur kommunen har gitt bestemmelse om etter § 12 A-2 første ledd bokstav a. Infrastrukturen skal være kostnadsberegnet, og størrelsen på kostnadsbidraget skal være kunngjort, før det kan kreves kostnadsbidrag fra tiltakshavere, jf. § 12 A-4. En grunneier eller utbygger kan inngå avtale med kommunen om realopparbeidelse av infrastruktur, som helt eller delvis trer i stedet for å betale kostnadsbidrag.
- Plikten til å betale kostnadsbidrag gjelder i 30 år fra hensynssonen ble kunngjort første gang, med mindre kommunen har gitt bestemmelse til hensynssonen om en kortere varighet, jf. § 12 A-2 første ledd bokstav e.
- Plikten til å betale kostnadsbidrag bortfaller når all infrastruktur er sikret etablert gjennom innbetalte kostnadsbidrag eller avtaler om opparbeidelse etter § 12 A-9, eller når hensynssonen oppheves.
- Krav om særskilt rekkefølge for kommunal, fylkeskommunal og statlig infrastruktur som er nødvendig for utbyggingen, og krav om at utbygging av et område krever at nærmere angitt infrastruktur er tilstrekkelig etablert, gjelder ikke for tiltakshavere som har betalt kostnadsbidrag etter bokstav a. Kommunen kan fastsette unntak fra dette i bestemmelser etter § 12 A-2 første ledd bokstav g.
- Det kan ikke inngås utbyggingsavtaler etter kapittel 17 for utbygging innenfor hensynssoner etter paragrafen her, med mindre noe annet følger av forskrift fastsatt med hjemmel i § 12 A-12 bokstav l. Reglene om opparbeidelsesplikt og refusjon etter kapittel 18 gjelder ikke for infrastruktur som det er gitt bestemmelse om etter § 12 A-2 første ledd bokstav a.
- Kommunen kan ikke fastsette nye forpliktelser etter dette kapittelet for tiltak som har fått rammetillatelse.
Paragrafen lar kommunen gjøre grunneiere og utbyggere med på å betale for infrastruktur som utbyggingen krever. Kommunen gjør dette ved å legge en hensynssone (en sone for særlige hensyn eller virkemidler) over et område i kommuneplanens arealdel, en områderegulering eller en detaljregulering. Tiltakshavere i sonen betaler da et kostnadsbidrag til kommunen. Bidraget kommer samtidig med at de søker om igangsettingstillatelse for tiltak som bygging, bruksendring og hovedombygging.
Bidraget kan ikke kreves før to ting er på plass: infrastrukturen er kostnadsberegnet, og bidragets størrelse er kunngjort (§ 12 A-4). Plikten varer i utgangspunktet 30 år fra første kunngjøring av sonen, men kommunen kan bestemme kortere tid. Den faller bort når all infrastruktur er sikret gjennom innbetalte bidrag eller avtaler om opparbeidelse, eller når sonen oppheves. En grunneier eller utbygger kan i stedet avtale med kommunen å bygge infrastrukturen selv. Den som har betalt, slipper krav om at bestemt infrastruktur skal være bygget først, med mindre kommunen har gjort unntak i sonens bestemmelser. Kommunen kan heller ikke pålegge nye forpliktelser for tiltak som allerede har fått rammetillatelse.
Ordningen står i stedet for andre virkemidler. Utbyggingsavtaler etter kapittel 17 kan ikke brukes for utbygging i slike soner, med mindre en forskrift åpner for det. Reglene om opparbeidelsesplikt og refusjon i kapittel 18 gjelder heller ikke for infrastruktur som sonen har bestemmelser om.
Er sonen fastsatt i en overordnet plan, kan kommunen der gi bestemmelser om infrastruktur ut fra hva som med rimelighet antas å bli nødvendig. Bidraget per kvadratmeter bruksareal (BRA) skal være likt i alle planer og for all utbygging i sonen. Bestemmelsene fra den overordnede planen gjelder også senere planer, med mindre kommunen bestemmer noe annet. Sonen kan også fastsettes direkte i en detaljregulering. Reglene i § 11-8 a andre til femte ledd om felles planlegging og samarbeid gjelder tilsvarende. Hva sonen kan inneholde, står i § 12a-2. Forskuttering, beregning og kunngjøring er regulert i § 12a-3, § 12a-4 og § 12a-5.
- § 11-5Kommuneplanens arealdel: kommunens plan for arealbruk
- § 12-2Områderegulering: når kommunen bruker den
- § 12-3Detaljregulering: privat rett til å fremme forslag
- § 20-1Hvilke tiltak byggesaksreglene gjelder for
- § 12 A-4Slik beregnes kostnadsbidraget per kvadratmeter