§ 1. Hva kan patenteres etter § 1

Patentloven·LOV-1967-12-15-9

Kort oppsummert

§ 1 gir oppfinneren rett til patent og enerett til å utnytte oppfinnelsen i næring.
Rene oppdagelser og dataprogrammer alene regnes ikke som oppfinnelser.
Biologisk materiale kan patenteres selv om det finnes i naturen, hvis det er teknisk bearbeidet.
Kirurgiske og diagnostiske metoder på mennesker og dyr er unntatt, men produkter til bruk i dem kan patenteres.

Lovteksten ordrett

§ 1

Innenfor ethvert teknisk område har den som har gjort en oppfinnelse som kan utnyttes industrielt, eller den som oppfinnerens rett er gått over til, i overensstemmelse med denne lov rett til etter søknad å få patent på oppfinnelsen og derved oppnå enerett til å utnytte den i nærings- eller driftsøyemed.

Som oppfinnelser anses ikke noe som bare utgjør

oppdagelser, vitenskapelige teorier og matematiske metoder,
kunstneriske frembringelser,
planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller programmer for datamaskiner,
fremleggelse av informasjon.

Oppfinnelser kan patenteres også når de gjelder et produkt som består av eller inneholder biologisk materiale, eller en fremgangsmåte for å fremstille, behandle eller anvende biologisk materiale. Biologisk materiale som er isolert fra sitt naturlige miljø eller fremstilt ved hjelp av en teknisk fremgangsmåte, kan være gjenstand for en oppfinnelse selv om det allerede forekommer i naturen. Med biologisk materiale forstås i denne lov materiale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller kan formeres i et biologisk system.

Patent meddeles ikke på plantesorter eller dyreraser. Oppfinnelser som gjelder planter eller dyr, kan derimot patenteres hvis utøvelsen av oppfinnelsen ikke er teknisk begrenset til en bestemt plantesort eller dyrerase. Kongen kan i forskrift fastsette hva som skal regnes som plantesort eller dyrerase.

Patent meddeles ikke på vesentlig biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller dyr. Med vesentlig biologisk fremgangsmåte forstås i denne lov en fremgangsmåte som i sin helhet beror på naturlige fenomener som krysning eller utvelging. Patent kan derimot meddeles på mikrobiologiske fremgangsmåter eller andre tekniske fremgangsmåter eller et produkt som er fremstilt ved slike fremgangsmåter. Med mikrobiologisk fremgangsmåte forstås i denne lov enhver fremgangsmåte som anvender, utføres på eller fremstiller et mikrobiologisk materiale.

Patent meddeles ikke på fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller dyr. Denne bestemmelse er ikke til hinder for meddelelse av patent på produkter, herunder stoffer eller stoffblandinger, til bruk i slike fremgangsmåter.

Kilde: Lovdata — Patentloven § 1

Hva betyr dette?

Patentloven § 1 fastsetter selve retten til patent. Den som har funnet opp noe nytt som kan brukes industrielt, kan søke om enerett til å utnytte oppfinnelsen i næring. Retten tilhører oppfinneren selv, eller den oppfinneren har overført retten til, for eksempel en arbeidsgiver. Ikke alt regnes som en oppfinnelse i lovens forstand: rene oppdagelser og dataprogrammer alene faller utenfor, siden loven krever noe mer enn bare en beskrivelse av noe som finnes, eller en ren metode for databehandling. Paragrafen åpner likevel for patent på biologisk materiale, altså stoff som bærer arvestoff og kan formere seg selv. Selv om et slikt materiale finnes i naturen fra før, kan det patenteres dersom det er hentet ut og bearbeidet med en teknisk metode. Plantesorter og dyreraser kan ikke patenteres som sådan, men en teknikk som brukes bredere enn på én bestemt sort eller rase, kan likevel beskyttes. Metoder som bare bygger på naturlige prosesser, som kryssing av avlsdyr, er unntatt, mens mikrobiologiske og andre tekniske fremstillingsmåter kan patenteres. Til sist unntar paragrafen kirurgiske, terapeutiske og diagnostiske metoder som utføres direkte på mennesker eller dyr, men et legemiddel eller annet produkt som brukes i behandlingen, kan likevel patentbeskyttes.

En oppfinner som har laget en ny fremstillingsmetode for et industrielt produkt, kan søke patent og få enerett til å tilvirke, selge og bruke produktet i næring, så lenge metoden ikke rammes av unntakene i paragrafen. Har noen andre allerede utnyttet den samme løsningen i sin virksomhet før søknaden ble levert, kan de fortsette denne bruken i uendret form uten å komme i konflikt med det senere patentet.

§ 1 må leses sammen med flere naboparagrafer som presiserer og avgrenser retten. § 1 a slår fast at menneskekroppen og oppdagelsen av en gensekvens ikke kan patenteres, mens § 1 b stenger for patent på løsninger som strider mot offentlig orden eller moral. § 2 stiller et tilleggskrav om at oppfinnelsen må være ny og skille seg vesentlig fra det som allerede er kjent. § 3 beskriver hvor langt selve eneretten rekker, mens § 3 a til § 3 c gir særregler for biologisk materiale, blant annet om hvor langt vernet strekker seg når materialet formerer seg selv i naturen. Flere andre paragrafer viser tilbake til § 1, deriblant § 2, § 24, § 25, § 52, § 52 d og § 53, noe som viser at grunnvilkåret i § 1 ligger til grunn for mye av den videre saksbehandlingen og senere tvister om patentet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i patentloven →