§ 53. Overføring av patent til rette innehaver

Er et patent gitt til noen som ikke var den rette oppfinneren eller dennes rettsetterfølger etter § 1, må den som mener seg berettiget, gå til søksmål for å få rettet opp i dette. Retten kan da bestemme at patentet skal overføres fra den registrerte innehaveren til den som faktisk har retten til oppfinnelsen. Overføring skjer altså ikke automatisk – det kreves at den berettigede selv fremmer et krav om det for domstolen.

Slike overføringssøksmål er tidsbegrenset på samme måte som ugyldighetssøksmål om samme spørsmål: fristen løper som hovedregel ett år fra saksøkeren fikk kjennskap til at patentet var meddelt og til de øvrige forholdene saken bygger på. Var derimot den som fikk patentet i god tro da det ble gitt eller overført til vedkommende, kan søksmål ikke lenger fremmes mer enn tre år etter dette tidspunktet. Har spørsmålet allerede vært oppe som innsigelse, gjelder i tillegg en kortere frist på to måneder etter at avgjørelsen i innsigelsessaken ble endelig.

Den som mister patentet ved en slik dom, står likevel ikke uten vern dersom han eller hun i god tro alt hadde begynt å bruke oppfinnelsen kommersielt her i landet, eller hadde gjort betydelige forberedelser til det. I så fall kan bruken fortsette i samme form som før, mot at det betales et rimelig vederlag til den nye innehaveren og på ellers rimelige vilkår. Samme vern gjelder registrerte lisenshavere. Denne fortsatte bruksretten er dessuten personlig i den forstand at den bare kan overdras sammen med virksomheten den er knyttet til.

Overføringssøksmål er ett av flere spor for å angripe et patent som er gitt til feil person eller på feil grunnlag. Gir patenthaveren i stedet frivillig avkall på patentet, opphører det etter § 54, og ethvert utfall – bortfall, overføring, ugyldighet eller opphør – skal kunngjøres i tråd med § 55. Selve spørsmålet om hvem som opprinnelig hadde rett til oppfinnelsen, avgjøres etter § 1.