§ 52. Ugyldighet av patent
- § 52 lister opp grunnlagene for å kjenne et patent helt eller delvis ugyldig ved dom.
- Vanligste grunnlag er at nyhets- og oppfinnelseskravene i §§ 1 og 2 ikke var oppfylt, eller at beskrivelsen etter § 8 ikke var god nok.
- Er patentet bare delvis ugyldig, kan det opprettholdes i innskrenket form etter patenthaverens egen begjæring.
- Søksmål om at patentet er gitt til feil person kan bare reises av den berettigede, innenfor egne frister.
§ 52
- det gjelder en oppfinnelse som ikke er beskrevet som bestemt i § 8 annet ledd tredje til femte punktum,
- det omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt,
- patentvernets omfang er blitt utvidet etter at patentet ble meddelt, eller
- det er endret etter begjæring om patentbegrensning på en slik måte at patentvernets omfang er blitt utvidet.
Dersom patentet er delvis ugyldig og det kan opprettholdes i begrenset form ved å endre patentkravene i samsvar med begjæring fra patenthaveren, skal patentet opprettholdes i samsvar med begjæringen.
§ 52 lister opp grunnene til at et patent kan kjennes helt eller delvis ugyldig ved dom. Den vanligste innfallsvinkelen er at patentet er gitt selv om grunnvilkårene for patentering i §§ 1 og 2 egentlig ikke var oppfylt - for eksempel at oppfinnelsen ikke var ny eller ikke skilte seg nok fra det som var kjent fra før, jf. § 2, eller at den falt utenfor hva som i det hele tatt regnes som en patenterbar oppfinnelse etter § 1. Andre grunnlag er at beskrivelsen i søknaden ikke var tydelig nok til at en fagperson kunne etterprøve oppfinnelsen, jf. kravene i § 8, at patentet dekker noe som ikke sto i den opprinnelige søknaden, eller at patentvernet er blitt utvidet etter at patentet ble innvilget - også ved en senere patentbegrensning som uheldigvis endte med å utvide vernet i stedet for å snevre det inn.
Er patentet bare delvis ugyldig, skal retten heller opprettholde det i en innskrenket form dersom patenthaveren selv ber om å få endre patentkravene tilsvarende, i stedet for å kjenne hele patentet ugyldig. Loven presiserer også at et patent ikke kan kjennes ugyldig i sin helhet bare fordi patenthaveren viser seg å ha rett til bare en del av det - da er det retten til patentet, ikke selve gyldigheten, som er spørsmålet. Som hovedregel kan hvem som helst reise søksmål om ugyldighet, men er grunnlaget at patentet er gitt til feil person, kan bare den som selv mener å ha rett til oppfinnelsen reise sak, og da innen ganske stramme frister: som regel innen ett år etter at han fikk kjennskap til forholdet, og uansett ikke mer enn tre år etter meddelelsen dersom patenthaveren selv var i god tro.
Har noen fremsatt innsigelse mot patentet etter § 24 med påstand om at det er gitt til feil person, kan vedkommende reise søksmål om spørsmålet innen to måneder etter at avgjørelsen i innsigelsessaken ble endelig. En dom om ugyldighet virker tilbake til den dagen patentsøknaden opprinnelig ble levert, slik at patentet i realiteten anses aldri å ha eksistert i det omfanget dommen gjelder. Reglene i § 52 må ses i sammenheng med den administrative overprøvingsordningen i §§ 52 b til 52 e, der Patentstyret selv - ikke domstolene - kan prøve gyldigheten på begjæring fra hvem som helst, og med § 53, som gjelder overføring av patentet til den egentlig berettigede fremfor ugyldighet.