§ 3. Enerettens omfang og unntak (patentinngrep)

Patentloven·LOV-1967-12-15-9

Kort oppsummert

Patenthaveren har enerett til å lage, selge, importere og bruke det patenterte produktet eller den patenterte fremgangsmåten.
Å levere sentrale hjelpemidler til noen som vil utnytte oppfinnelsen ulovlig, kan også regnes som inngrep.
Loven gjør unntak for privat bruk, videresalg innenfor EØS, forsøk og enkelte legemiddeltester.
Bestemmelsen må leses sammen med reglene om hva som kan patenteres, og med de særlige reglene om biologisk materiale.

Lovteksten ordrett

§ 3

Den ved patent oppnådde enerett innebærer, med de unntak som følger av tredje ledd, at andre enn patenthaveren ikke uten dennes samtykke må utnytte oppfinnelsen ved å

tilvirke, utby, bringe i omsetning eller anvende et produkt som er beskyttet ved patentet eller å innføre eller besitte produktet i slik hensikt,
anvende eller tilby å anvende en fremgangsmåte som er beskyttet ved patentet eller, om han vet eller det etter omstendighetene er åpenbart at fremgangsmåten ikke må anvendes uten patenthaverens samtykke, utby den for anvendelse her i riket,
utby, bringe i omsetning eller anvende et produkt som tilvirkes gjennom en patentbeskyttet fremgangsmåte, eller innføre eller besitte produktet i slik hensikt.

Eneretten innebærer likeledes at andre enn patenthaveren ikke uten dennes samtykke må utnytte oppfinnelsen ved å tilby eller levere midler til å utøve oppfinnelsen til noen som ikke er berettiget til å utnytte den her i riket, såfremt midlene vedrører noe vesentlig i oppfinnelsen og leverandøren eller tilbudsgiveren vet, eller det etter omstendighetene er åpenbart, at de er egnet og bestemt for slik utnyttelse. Er midlet en vare som vanligvis forekommer i handelen, gjelder dette likevel bare dersom den som tilbyr eller leverer midlet søker å påvirke mottakeren til å begå handlinger som omfattes av eneretten etter første ledd. I forhold til bestemmelsene i dette ledd skal personer som utnytter oppfinnelsen slik som nevnt i tredje ledd nr. 1, 3 eller 4, ikke anses som berettiget til å utnytte oppfinnelsen.

Fra eneretten unntas:

Utnyttelse som ikke skjer i nærings- eller driftsøyemed,
Utnyttelse av patentbeskyttede produkter som av patenthaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor EØS, om ikke annet følger av forskrift fastsatt av Kongen.
Utnyttelse ved eksperiment som angår selve oppfinnelsen,
Tilberedning på apotek av et legemiddel etter resept i enkelttilfelle eller forføyning over et legemiddel tilberedt på denne måte.
Utprøvinger, forsøk og lignende av et patentert legemiddel som er nødvendige for å oppnå markedsføringstillatelse for et legemiddel i en stat som er tilsluttet avtale 15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen).

Kilde: Lovdata — Patentloven § 3

Hva betyr dette?

§ 3 beskriver hva patenthaveren faktisk får enerett til, og dermed hva andre ikke har lov til å gjøre uten samtykke. Kjernen er at ingen andre enn patenthaveren kan lage, tilby, selge eller bruke et produkt som patentet beskytter, eller importere eller lagre det med et slikt formål, uten at patenthaveren sier ja. Det samme gjelder bruk av en patentert fremgangsmåte, og – dersom man vet eller det er åpenbart at fremgangsmåten er beskyttet – tilbud om å bruke den her i landet. Eneretten omfatter også produkter som er laget ved hjelp av en patentert fremgangsmåte. I tillegg rammer paragrafen den som leverer eller tilbyr sentrale deler eller hjelpemidler til noen andre, når leverandøren vet eller det er åpenbart at hjelpemidlene er ment til å utnytte oppfinnelsen ulovlig. For vanlige handelsvarer gjelder dette bare hvis leverandøren aktivt prøver å få mottakeren til å begå et inngrep. Samtidig gjør loven flere unntak fra eneretten: bruk som ikke skjer i næring, videresalg av eksemplarer som patenthaveren selv har solgt innenfor EØS, forsøk som gjelder selve oppfinnelsen, enkeltvis tilberedning av legemidler på apotek etter resept, og utprøving av et patentert legemiddel for å skaffe markedsføringstillatelse i et land som er med i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

I praksis er § 3 selve målestokken når man skal avgjøre om noen har krenket et patent. Selger en konkurrent et produkt som er identisk med det patenterte, uten tillatelse, rammes det typisk av første ledd. Tilbyr noen en komponent som bare er egnet til å inngå i en patentert oppfinnelse, kan også det være et inngrep etter andre ledd, selv om komponenten i seg selv ikke er patentert. Motsatt er det ikke inngrep om en privatperson bygger noe hjemme uten kommersielt formål, eller om et legemiddelfirma tester ut en patentert substans for å søke godkjenning av et konkurrerende legemiddel før patentet løper ut – det siste unntaket er nettopp laget for å gjøre slik uttesting lovlig.

§ 3 må leses sammen med de øvrige paragrafene i kapittel 1. Den generelle retten til patent følger av § 1, mens § 1a og § 1b setter grenser for hva som i det hele tatt kan patenteres, blant annet menneskekroppen og oppfinnelser som strider mot offentlig orden. § 2 stiller opp kravet om at oppfinnelsen må være ny for at patent i det hele tatt skal kunne gis. § 4 gir en egen begrensning i eneretten for den som allerede utnyttet oppfinnelsen før patentsøknaden ble levert.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i patentloven →