§ 3 a. Patentvernets omfang for biologisk materiale

§ 3a utvider patentvernet for oppfinnelser som gjelder biologisk materiale. Har et biologisk materiale bestemte egenskaper på grunn av oppfinnelsen, omfatter vernet ikke bare akkurat det materialet, men også alt biologisk materiale som senere blir formert eller oppformert fra det – for eksempel avkom eller frø – så lenge det nye materialet har de samme egenskapene, uansett om formen er identisk eller litt annerledes. Er oppfinnelsen i stedet en fremgangsmåte for å fremstille slikt materiale, omfatter vernet både det materialet som produseres direkte gjennom fremgangsmåten, og alt biologisk materiale som senere formeres eller oppformeres fra dette. For produkter som er bygd opp av eller inneholder genetisk informasjon, strekker vernet seg til ethvert materiale som produktet er satt inn i, forutsatt at den genetiske informasjonen der faktisk er virksom. Paragrafen setter samtidig en grense: vernet gjelder ikke materiale som er formert fra noe patenthaveren selv, eller med dennes samtykke, har solgt innenfor EØS, dersom formeringen var et nødvendig ledd i den bruken materialet opprinnelig ble solgt for, og forutsatt at resultatet av formeringen ikke senere blir brukt til enda en runde med formering.

I praksis betyr den utvidede beskyttelsen at noen som for eksempel dyrker frem nye planter eller dyr fra patentert, biologisk startmateriale, som hovedregel trenger patenthaverens samtykke selv om det de sitter igjen med, ikke er identisk med det opprinnelige materialet. Samtidig gjør sisteleddet at en vanlig kjøper som bruker det solgte materialet slik det var ment – uten å sette i gang ny formering utover dette – ikke automatisk kommer i konflikt med patentet.

§ 3a må ses i sammenheng med § 3, som beskriver den alminnelige eneretten patenthaveren har. Mens § 3 gjelder patentbeskyttede produkter og fremgangsmåter generelt, presiserer § 3a hvordan vernet virker for biologisk materiale spesielt. Grensen mot hva som i det hele tatt kan patenteres, følger av § 1a om menneskekroppen og gener, og § 1b om offentlig orden og moral. Den etterfølgende § 3b begrenser vernet ytterligere til fordel for gårdbrukere som har kjøpt formeringsmateriale med patenthaverens samtykke, mens § 3c avgrenser vernet for biologisk materiale som allerede finnes i naturen. § 4 gir en helt annen type begrensning, for den som utnyttet oppfinnelsen før patentsøknaden ble levert, og § 5 gjør unntak for utenlandske transportmidler på midlertidig besøk i riket.