§ 10 — Norsk Pasientskadeerstatning utreder saken

§ 10 er kort, men veldig viktig. Den sier at Norsk Pasientskadeerstatning, ofte kalt NPE, utreder saken.

Å utrede betyr å undersøke. NPE skal finne ut hva som skjedde, hvilke medisinske opplysninger som finnes, hva skaden består i, om skaden kan skyldes helsehjelpen, og om vilkårene for erstatning er oppfylt.

Dette er en stor forskjell fra mange vanlige konflikter. Hvis du krangler med en privatperson eller et firma, må du ofte selv legge frem nesten hele bevisbildet. I pasientskadesaker har NPE et eget ansvar for å opplyse saken. Du skal melde kravet etter § 9. Deretter skal NPE utrede.

Det betyr ikke at du kan være passiv. Du må forklare saken. Du bør sende inn det du har. Du bør svare når NPE spør. Du bør fortelle om skaden, tapet og hva du mener gikk galt. Men du trenger ikke ha en ferdig juridisk og medisinsk analyse før du melder saken.

Dette er spesielt viktig fordi pasienter ofte ikke har full oversikt. Du vet kanskje ikke hva som står i journalen. Du vet kanskje ikke hvilke prøver som ble tatt. Du vet kanskje ikke hva legen vurderte. Du vet kanskje ikke om et røntgenbilde ble feiltolket, om en henvisning ble forsinket, eller om et prøvesvar aldri ble fulgt opp.

§ 10 legger derfor utredningsansvaret hos NPE. Det passer sammen med hele pasientskadeordningen. Ordningen skal være mulig å bruke for vanlige pasienter, ikke bare for personer med advokat og medisinske eksperter.

Andre ledd sier at NPE kan kreve bevisopptak etter domstolloven § 43 annet ledd. Bevisopptak betyr at bevis sikres eller tas opp, typisk gjennom domstolssystemet, før en eventuell rettssak. Dette er ikke noe de fleste pasienter møter i en vanlig sak. Men bestemmelsen gir NPE et verktøy hvis det trengs for å sikre forklaringer eller opplysninger.

Hva gjør NPE når de utreder saken?

NPE vil vanligvis hente inn journaler og andre medisinske opplysninger. Det kan være journal fra sykehus, fastlege, legevakt, tannlege, fysioterapeut, psykolog, apotek, kommunehelsetjeneste eller andre som har vært involvert.

De kan også hente inn uttalelser fra behandlingsstedet. Da får sykehuset, legen eller virksomheten forklare hva som skjedde. I mange saker innhentes også sakkyndig vurdering. En sakkyndig er en fagperson som vurderer medisinske spørsmål. Det kan være en lege med relevant spesialitet, en tannlege, psykolog eller annen fagperson, avhengig av saken.

NPE vurderer så om skaden faller inn under § 1, om vilkårene for erstatning etter § 2 er oppfylt, om årsakssammenhengen er klar nok, og hvilket tap som kan erstattes etter § 4.

I praksis kan utredningen handle om flere spørsmål:

Var helsehjelpen god nok? Burde diagnosen vært stilt tidligere? Ble prøvesvaret fulgt opp? Var infeksjonen en risiko pasienten måtte tåle, eller skyldtes den forhold ved behandlingen? Var skaden en kjent komplikasjon? Fikk pasienten god nok informasjon? Har skaden ført til økonomisk tap? Er skaden varig? Finnes det andre mer sannsynlige årsaker?

Dette er ofte vanskelige spørsmål. Derfor er § 10 viktig. Den sier at saken ikke bare skal avgjøres ut fra det pasienten klarer å formulere i første melding. NPE skal undersøke.

Hva må du selv gjøre?

Du må starte saken ved å melde krav etter § 9. NPE utreder ikke en sak de ikke vet om. Meldingen din trenger ikke være perfekt, men den må være tydelig nok til at NPE forstår hva saken gjelder.

Du bør skrive:

• hvor du fikk helsehjelp
• når det skjedde
• hva slags behandling, undersøkelse eller oppfølging det gjaldt
• hvilken skade du fikk
• når du oppdaget skaden
• hvorfor du mener skaden kan skyldes helsehjelpen
• hvilket økonomisk tap eller hvilke varige følger du har hatt

Du bør også sende inn dokumenter du allerede har. Det kan være epikrise, prøvesvar, røntgensvar, timeinnkalling, kvitteringer, lønnsslipper, NAV-vedtak eller annen dokumentasjon.

Men du trenger ikke vente til du har alt. Det er ofte bedre å melde saken tidlig og sende mer etterpå. Dette henger sammen med § 5 om foreldelse. Hvis du venter for lenge, kan kravet bli foreldet.

Du bør også svare på henvendelser fra NPE. Hvis NPE ber om opplysninger, fullmakt eller dokumentasjon, bør du svare så raskt du klarer. Hvis du ikke forstår hva de spør om, bør du be dem forklare det enklere.

Betyr § 10 at NPE skal hjelpe deg å vinne saken?

Nei. NPE skal utrede saken. Det betyr at de skal undersøke saken forsvarlig og vurdere den etter loven. De er ikke din personlige advokat. De skal heller ikke automatisk lete bare etter argumenter som støtter deg.

Men de skal sørge for at saken er godt nok opplyst før de treffer vedtak. Det betyr at de ikke bare kan avvise saken fordi du ikke har brukt riktige juridiske ord. De må vurdere de medisinske og faktiske opplysningene.

Dette er en viktig balanse. NPE er ansvarlig for ordningen, men skal også behandle kravene på en ryddig måte. Du kan få medhold eller avslag. Men avgjørelsen skal bygge på en utredet sak.

Hvis du mener NPE har oversett viktige opplysninger, bør du si fra skriftlig. Hvis du får avslag og mener saken er feil vurdert, kan du klage til Pasientskadenemnda etter § 15.

Hva er bevisopptak?

Bevisopptak betyr at man sikrer bevis, ofte gjennom domstolene. Det kan for eksempel være å ta forklaring fra en person, sikre dokumentasjon eller få bevis innhentet på en formell måte.

I de fleste pasientskadesaker skjer utredningen gjennom journaler, uttalelser og sakkyndige vurderinger. Bevisopptak er mer spesielt. Men § 10 gir NPE mulighet til å kreve det hvis saken trenger det.

Dette kan være aktuelt hvis et bevis kan gå tapt, hvis en forklaring bør sikres, eller hvis det finnes et viktig faktum som må avklares på en mer formell måte. For pasienten er det sjelden noe man selv må be om i starten. Men det viser at NPE har verktøy for å få saken opplyst.

Hvor lang tid kan utredningen ta?

§ 10 sier ikke en bestemt frist. Pasientskadesaker kan ta tid fordi NPE må hente inn journaler, få uttalelser, innhente sakkyndige vurderinger og vurdere tap. En enkel sak kan gå raskere. En komplisert sak med flere behandlingssteder, alvorlig skade eller uenighet om medisinske årsaker kan ta lengre tid.

Hvis saken ikke er ferdigbehandlet og det har gått to år etter at kravet ble meldt, kan den som krever erstatning be Pasientskadenemnda om å overta behandlingen etter § 15. Det betyr ikke at alle saker automatisk flyttes etter to år. Men det finnes en sikkerhetsventil hvis saken blir liggende lenge.

For deg som pasient er det lurt å følge med. Noter når du meldte saken. Ta vare på brev og meldinger. Svar når du blir spurt. Hvis du ikke hører noe på lenge, kan du be om status.

Meld saken skriftlig og forklar den enkelt. Lag en tidslinje. Skriv hva som skjedde før, under og etter helsehjelpen. Beskriv skaden og tapet.

Send inn dokumenter du har, men ikke vent på alt. NPE kan hente inn mye selv. Hvis du får nye opplysninger senere, sender du dem inn.

Les brevene fra NPE nøye. Hvis de ber om samtykke, fullmakt eller opplysninger, svar. Hvis du mener de har misforstått noe, skriv det rolig og konkret. Bruk datoer og dokumenter.

Når du får vedtak, les begrunnelsen. Hvis du mener utredningen er mangelfull eller konklusjonen er feil, kan du klage etter § 15.