§ 17 — Hvordan Pasientskadenemnda behandler klagen

§ 17 forklarer hvordan Pasientskadenemnda behandler saken når du har klaget på et vedtak fra Norsk Pasientskadeerstatning.

Først sier paragrafen at Pasientskadenemnda treffer vedtak med alminnelig flertall. Alminnelig flertall betyr vanlig flertall. Hvis nemnda består av tre medlemmer, holder det at to medlemmer er enige. Hvis nemnda består av fem medlemmer, holder det at tre medlemmer er enige.

Dette er praktisk viktig fordi pasientskadesaker ofte er vanskelige. Medlemmene kan være uenige. En medisinsk sakkyndig kan vurdere årsaken annerledes enn et annet medlem. En jurist kan mene at bevisene ikke er sterke nok. En brukerrepresentant kan legge vekt på pasientens situasjon. Til slutt må nemnda likevel fatte et vedtak. Da avgjøres saken med flertall.

Men loven stopper ikke der. Den sier også at både flertallets og mindretallets syn skal begrunnes. Det betyr at hvis nemnda er delt, skal du få vite hva uenigheten gjelder. Du skal ikke bare få en kort setning om at «klagen tas ikke til følge». Hvis ett medlem er uenig, skal mindretallets syn forklares.

Dette er en viktig rettssikkerhet. Mindretallets begrunnelse kan vise at saken faktisk var tvilsom. Den kan også være viktig hvis du senere vurderer domstolsprøving etter § 18. Hvis et nemndsmedlem mente du burde fått medhold, kan det gi deg et klarere bilde av hva saken står på.

Andre ledd sier at saksbehandlingsreglene for NPE i kapittel 3 gjelder tilsvarende for Pasientskadenemnda. Det betyr at mange av reglene som gjelder når NPE behandler saken første gang, også gjelder i klagebehandlingen. Nemnda kan trenge opplysninger. Saken skal være forsvarlig behandlet. Reglene om innhenting av opplysninger i § 10 a gjelder også i klagebehandlingen.

Paragrafen sier også at forvaltningsloven § 11 d om muntlige konferanser med saksbehandleren gjelder tilsvarende. På vanlig norsk betyr det at det kan være adgang til muntlig kontakt med saksbehandleren. Det betyr ikke at du automatisk får et rettsmøte eller muntlig hovedforhandling, slik som i domstolene. Pasientskadenemnda er fortsatt et forvaltningsorgan. Men regelen viser at muntlig kontakt kan ha en plass i saksbehandlingen.

Tredje ledd sier at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat for nemnda og forbereder nemndas saker. Sekretariatet gjør mye av arbeidet før nemnda avgjør saken. De samler dokumenter, vurderer om saken er klar, innhenter opplysninger og forbereder saken for nemnda.

Fjerde ledd sier at nemndas avgjørelser settes i verk av NPE. Det betyr at hvis Pasientskadenemnda bestemmer at du skal få erstatning, er det NPE som praktisk følger opp utbetalingen. Nemnda avgjør klagen. NPE gjennomfører resultatet.

Hva betyr alminnelig flertall?

Alminnelig flertall betyr at flest stemmer bestemmer. Det kreves ikke enighet fra alle. Det kreves heller ikke et spesielt kvalifisert flertall.

Hvis saken behandles av tre medlemmer, kan resultatet bli to mot én. Da er de to flertallet. Den ene er mindretallet. Begge syn skal begrunnes hvis det er dissens. Dissens betyr uenighet i avgjørelsen.

Hvis saken behandles av fem medlemmer, kan resultatet for eksempel bli tre mot to eller fire mot én. Flertallets syn blir vedtaket. Mindretallets syn skal likevel forklares.

Dette kan bety mye for hvordan du leser avgjørelsen. Et enstemmig vedtak kan gi ett samlet resonnement. Et delt vedtak kan vise at saken hadde flere mulige svar. Du bør lese begge begrunnelsene nøye. Mindretallet kan peke på akkurat de argumentene du selv mener er viktige.

Hvorfor må mindretallet begrunne sitt syn?

Fordi uenighet skal være synlig. I en pasientskadesak kan uenigheten handle om faktum, medisin, juss eller erstatningsberegning.

Mindretallet kan mene at helsehjelpen sviktet, mens flertallet mener den var forsvarlig. Mindretallet kan mene at årsakssammenhengen er sannsynlig nok, mens flertallet mener det finnes en mer sannsynlig annen årsak. Mindretallet kan mene at skaden er særlig uventet, mens flertallet mener risikoen måtte aksepteres. Mindretallet kan også være enig i ansvar, men uenig i beløpet.

Når mindretallet begrunner sitt syn, får du bedre innsikt. Det gjør avgjørelsen mer åpen. Det gjør også at du kan se hvilke punkter som er mest omstridt. Hvis du senere tar saken til domstolene, kan mindretallets syn være nyttig for å forstå hvor argumentasjonen bør ligge.

Dette betyr ikke at mindretallets syn er «riktig» bare fordi det hjelper deg. Vedtaket følger flertallet. Men mindretallets begrunnelse kan være viktig informasjon.

Hvilke saksbehandlingsregler gjelder i klagen?

§ 17 sier at saksbehandlingsreglene for NPE i kapittel 3 gjelder tilsvarende for Pasientskadenemnda. Det betyr at klagesaken ikke bare er en rask kontroll av NPEs vedtak. Nemnda må behandle saken på en ordentlig måte.

Reglene om innhenting av opplysninger kan være viktige. Hvis saken ikke er godt nok opplyst, kan det hentes inn mer dokumentasjon. Det kan være journaler, NAV-opplysninger, skatteopplysninger, uttalelser eller sakkyndige vurderinger.

Reglene om forvaltningsloven og offentleglova gjelder også. Det betyr at saken skal behandles etter offentlige saksbehandlingsregler. Du skal få et begrunnet vedtak. Du skal kunne forstå hvorfor klagen førte frem eller ikke førte frem.

Dette er viktig fordi klagebehandlingen ikke bare handler om å lese klagen din. Nemnda må vurdere hele saken. Den må se på NPEs vedtak, klagen, dokumentene, medisinske vurderinger og eventuelle nye opplysninger.

Hva gjør sekretariatet?

Sekretariatet forbereder saken for Pasientskadenemnda. Etter § 17 er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten sekretariat.

Sekretariatet er ikke det samme som nemnda. Nemnda er organet som treffer vedtak. Sekretariatet gjør forarbeidet. De kan innhente opplysninger, skrive saksforberedelse, sørge for at dokumentene er på plass og gjøre saken klar for avgjørelse.

For deg som pasient betyr dette at du ofte kommuniserer med sekretariatet underveis. Det kan være sekretariatet som ber om mer dokumentasjon, sender deg uttalelser, opplyser om saksstatus eller gir praktisk informasjon.

Det betyr ikke at sekretariatet er din motpart. De forbereder saken. Men du bør svare ryddig når de spør. Hvis du mener noe mangler, bør du skrive det til sekretariatet. Hvis du sender nye opplysninger, bør du gjøre det tydelig hvorfor de er viktige.

Hva betyr muntlig konferanse?

§ 17 viser til forvaltningsloven § 11 d om muntlige konferanser med saksbehandleren. En muntlig konferanse er en samtale med saksbehandleren om saken.

Dette er ikke det samme som en rettssak. Du får ikke nødvendigvis møte nemnda og forklare deg direkte. Men du kan ha muntlig kontakt med saksbehandler i forbindelse med saken, innenfor reglene.

For mange pasienter kan det være nyttig å snakke med saksbehandleren hvis saken er vanskelig å forstå. Men viktige opplysninger bør også sendes skriftlig. Det er det skriftlige som lettest blir liggende i saken. Hvis du forklarer noe viktig på telefon, bør du sende en kort oppsummering etterpå.

Skriv for eksempel: «Som avtalt på telefon i dag presiserer jeg at symptomene startet 12. mars, og at dette står i journalnotatet fra fastlegen 14. mars.» Da blir poenget dokumentert.

Hvordan settes nemndas avgjørelse i verk?

Når Pasientskadenemnda har avgjort saken, settes avgjørelsen i verk av NPE. Det betyr at NPE gjør det praktiske etterpå.

Hvis nemnda opprettholder avslaget, er det vanligvis ikke noe å utbetale. Da er neste mulighet domstolsprøving etter § 18, hvis du vil ta saken videre.

Hvis nemnda gir deg medhold, må NPE følge opp. Det kan bety at NPE skal betale erstatning, beregne beløp, gjøre delutbetaling eller fortsette utmålingen i tråd med nemndas avgjørelse. Hvis nemnda endrer beløpet, må NPE sørge for utbetaling.

Dette er praktisk. Nemnda er klageorganet. NPE har systemet for å gjennomføre vedtaket. Du skal ikke måtte kreve pengene direkte fra Pasientskadenemnda.

Når du klager, skriv klart hva som er feil i NPEs vedtak. Legg ved nye opplysninger tidlig. Hvis sekretariatet ber om dokumentasjon, svar så konkret du kan.

Hvis du snakker med saksbehandler muntlig, send en kort skriftlig oppsummering etterpå. Da blir viktige punkter dokumentert.

Når vedtaket fra Pasientskadenemnda kommer, les både flertallets og eventuelt mindretallets begrunnelse. Se hva nemnda faktisk har avgjort. Har du fått medhold i ansvar? Er beløpet fastsatt? Skal NPE gjøre mer?

Hvis du får medhold, følg opp NPE om gjennomføringen. Hvis du får avslag og vurderer domstolene, se § 18 og merk deg seksmånedersfristen.