Pasientskadeloven

§ 15 — Klage til Pasientskadenemnda og overtakelse etter to år

Hvordan klager du på NPE-vedtak? § 15 gir tre ukers klagefrist og åpner for overtakelse hvis saken tar over to år.

Kort svar

Du kan klage til Pasientskadenemnda hvis NPE har truffet et enkeltvedtak om erstatning, beløp, delutbetaling eller advokatbistand. Klagefristen er tre uker. Hvis saken ikke er ferdigbehandlet to år etter at kravet ble meldt, kan du be Pasientskadenemnda overta behandlingen.

Paragraftekst

Enkeltvedtak som nevnt i § 14 annet punktum kan påklages til Pasientskadenemnda av den som krever erstatning etter loven her. Klagefristen er tre uker. Når en sak ikke er ferdigbehandlet og to år har gått etter at kravet ble meldt, kan Pasientskadenemnda etter anmodning fra den som krever erstatning, beslutte å overta behandlingen av saken. Andre enkeltvedtak etter denne loven enn de som er nevnt i første ledd, kan påklages til departementet med mindre Kongen fastsetter et annet klageorgan. Kongen kan i forskrift gi generelle bestemmelser om Pasientskadenemndas vurdering av anmodning etter annet ledd og om gebyr for klage mv. etter denne bestemmelsen.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

§ 15 handler om hva du gjør når du er uenig i en avgjørelse fra Norsk Pasientskadeerstatning. Den handler også om hva du kan gjøre hvis saken din blir liggende for lenge.

Hovedregelen er enkel: Hvis NPE har truffet et enkeltvedtak som nevnt i § 14, kan du klage til Pasientskadenemnda. Klagefristen er tre uker.

§ 14 sier hvilke avgjørelser som regnes som enkeltvedtak i denne sammenhengen. Det gjelder avgjørelse om du får erstatning, avgjørelse om størrelsen på erstatningen, avgjørelse om delutbetaling og avgjørelse om advokatbistand etter § 11. Hvis du får avslag på erstatning, kan du klage. Hvis du får medhold, men mener beløpet er for lavt, kan du klage. Hvis NPE nekter delutbetaling, kan du klage. Hvis NPE avslår dekning av advokat, kan du klage.

Det er viktig at klageretten ligger hos den som krever erstatning etter loven. Det betyr at det er pasienten eller den som har et krav som følge av pasientskaden, som kan klage. Behandlingsstedet kan ikke bruke § 15 til å klage fordi de er misfornøyde med at pasienten fikk medhold. Dette passer med hele ordningen: Pasientskadeloven er laget for å behandle pasientens erstatningskrav.

Treukersfristen er kort. Du bør derfor lese vedtaket med en gang du får det. Hvis du vil klage, må du gjøre det raskt. Du trenger ikke nødvendigvis skrive en perfekt klage første dag, men du bør sørge for at klagen kommer inn innen fristen. Det tryggeste er å skrive tydelig at du klager på vedtaket, hva du er uenig i, og at du eventuelt vil sende mer begrunnelse eller dokumentasjon.

Andre ledd gir en annen viktig rett. Hvis saken ikke er ferdigbehandlet og det har gått to år siden kravet ble meldt, kan du be Pasientskadenemnda om å overta behandlingen. Dette er ikke en vanlig klage på et vedtak, fordi det ennå ikke finnes et endelig vedtak. Det er en sikkerhetsventil når saken tar for lang tid.

Pasientskadesaker kan være tunge. NPE må ofte hente journaler, sakkyndige vurderinger, NAV-opplysninger, skatteopplysninger og annen dokumentasjon. Noen saker tar derfor tid. Men loven setter en grense for hvor lenge du må sitte stille og vente uten mulighet til å gjøre noe. Etter to år kan du be nemnda overta.

Hva kan du klage på?

Du kan klage på enkeltvedtakene som § 14 nevner. Det viktigste er vedtak om erstatning.

Hvis du får avslag, kan du klage fordi du mener NPE har vurdert saken feil. Kanskje du mener det faktisk var svikt i helsehjelpen. Kanskje du mener NPE har misforstått journalen. Kanskje du mener en sakkyndig har lagt feil faktum til grunn. Kanskje du mener skaden ikke bare var en risiko du måtte akseptere.

Du kan også klage på erstatningens størrelse. Dette er viktig. Mange tror at klage bare gjelder ja eller nei. Det stemmer ikke. Du kan få medhold i at det foreligger pasientskade, men være uenig i beløpet. Da kan klagen handle om inntektstap, fremtidig tap, menerstatning, utgifter eller andre poster.

Du kan klage på delutbetaling. Hvis du mener en del av kravet er uomtvistet og bør betales nå, men NPE sier nei, kan dette være et tema for klage.

Du kan også klage på advokatbistand etter § 11. Hvis NPE avslår dekning av advokatutgifter, eller bare dekker mindre enn du mener er nødvendig, kan du klage på det.

Poenget er at § 15 gir deg en vei videre når en formell avgjørelse går mot deg, eller ikke går langt nok.

Hvordan bør du skrive klagen?

En god klage er konkret. Du trenger ikke skrive som en advokat. Men du bør skrive tydelig.

Start med å skrive hvilket vedtak du klager på. Ta med dato for vedtaket. Skriv deretter hva du er uenig i. Er du uenig i avslaget? Er du uenig i årsaksvurderingen? Er du uenig i beløpet? Er du uenig i at advokat ikke dekkes? Er du uenig i at delutbetaling ble avslått?

Deretter forklarer du hvorfor. Dette er den viktigste delen. Ikke skriv bare «jeg er uenig». Skriv hva som er feil.

Hvis NPE har misforstått fakta, vis til dokumentet som viser det. Hvis NPE sier at du ikke hadde symptomer på en dato, men journalen viser at du hadde det, skriv det. Hvis NPE sier at tapet ikke er dokumentert, legg ved dokumentasjon. Hvis NPE bruker feil inntektstall, legg ved lønnsslipper, skattemelding eller arbeidsgiverbekreftelse.

Hvis du mener sakkyndig vurdering er feil, bør du forklare konkret hvorfor. Er det brukt feil diagnose? Er feil tidsperiode lagt til grunn? Er viktige journalnotater ikke nevnt? Er skadeforløpet beskrevet feil? Jo mer konkret du er, desto bedre.

Hva betyr tre ukers klagefrist?

Tre uker betyr at du må reagere raskt. Fristen regnes fra du ble underrettet om vedtaket. I praksis bør du ikke vente til siste dag.

Hvis du trenger mer tid til å samle dokumenter, kan du sende en kort klage innen fristen og skrive at du kommer tilbake med mer begrunnelse. Det viktigste er at det kommer klart frem at du klager.

Et enkelt utkast kan være:

«Jeg klager på NPEs vedtak av [dato]. Jeg er uenig i avslaget / erstatningsbeløpet / avslaget på delutbetaling / avslaget på advokatdekning. Jeg vil sende nærmere begrunnelse og dokumentasjon.»

Dette er bedre enn å la fristen gå ut. Men du bør følge opp med begrunnelse så raskt du kan.

Hvis fristen allerede er ute, kan saken bli vanskeligere. Da må det vurderes om klagen likevel kan tas under behandling. Det bør du ikke basere deg på. Tre uker er fristen du må styre etter.

Hva betyr overtakelse etter to år?

Andre ledd sier at hvis saken ikke er ferdigbehandlet og to år har gått etter at kravet ble meldt, kan du be Pasientskadenemnda om å overta behandlingen.

Dette er ikke det samme som å klage på et avslag. Det finnes jo ikke nødvendigvis et avslag ennå. Det er en anmodning om at nemnda tar saken fordi saksbehandlingen har trukket ut.

Ordet «kan» er viktig. Pasientskadenemnda må ikke automatisk overta alle saker som har vart i to år. Men du har rett til å be om det. Nemnda kan da vurdere om den skal overta behandlingen.

Dette kan være viktig hvis saken har stått stille, hvis utredningen trekker ut, eller hvis du opplever at det ikke skjer nok. Du bør forklare hvorfor du ber om overtakelse. Har saken vart lenge uten fremdrift? Har du purret flere ganger? Er det uklart hva NPE venter på? Har saken store konsekvenser for økonomien din?

En slik anmodning bør være saklig og konkret. Ikke skriv bare at du er lei. Skriv når kravet ble meldt, hva som har skjedd, hva som gjenstår, og hvorfor du mener nemnda bør overta.

Hva med andre enkeltvedtak?

Tredje ledd sier at andre enkeltvedtak etter pasientskadeloven enn dem som er nevnt i første ledd, kan klages til departementet, med mindre Kongen fastsetter et annet klageorgan.

Dette er en mer teknisk regel. Den betyr at ikke alle vedtak etter loven går til Pasientskadenemnda. De vanligste og viktigste pasientvedtakene går dit. Andre typer enkeltvedtak kan ha en annen klagevei.

For deg som pasient er hovedregelen likevel enkel: Vedtak om erstatning, beløp, delutbetaling og advokatbistand går til Pasientskadenemnda. Hvis en annen avgjørelse har en annen klagevei, skal vedtaket normalt opplyse om det.

Kan det være gebyr for klage?

Fjerde ledd sier at Kongen kan gi forskrift om gebyr for klage mv. etter bestemmelsen. Det betyr at selve loven åpner for regler om gebyr. Den sier ikke i denne paragrafen nøyaktig når gebyr skal betales eller hvor stort det er.

Hvis du får et vedtak eller vurderer klage, bør du derfor se på informasjonen som følger med vedtaket og gjeldende regler for klage. Hvis det er gebyr, skal det være mulig å finne ut før du klager.

Ikke la ordet gebyr gjøre at du mister fristen. Hvis du vil klage, må du følge treukersfristen. Eventuelle praktiske spørsmål om gebyr må håndteres samtidig.

Eksempeler

Eksempel · Anne

Anne får avslag fra NPE etter en forsinket diagnose. Vedtaket sier at fastlegen handlet forsvarlig. Anne leser begrunnelsen og ser at NPE har skrevet at hun bare hadde milde symptomer. I journalen står det derimot at hun hadde kraftige smerter, vekttap og blodprøver som burde vært fulgt opp. Anne klager innen tre uker. Hun skriver at hun klager på avslaget. Hun viser til konkrete journalnotater og forklarer hvorfor symptomene burde ført til videre utredning. Hun ber Pasientskadenemnda vurdere saken på nytt. Dette er en god klage. Den peker på hva som er feil, og hvor dokumentasjonen finnes.

Eksempel · Marius

Marius meldte pasientskade for over to år siden. Han har ikke fått endelig vedtak. NPE har hentet inn flere vurderinger, men saken har stått stille lenge. Marius har purret flere ganger og får bare beskjed om at saken er under behandling. Etter § 15 kan Marius be Pasientskadenemnda overta behandlingen. Han skriver når kravet ble meldt, hva som har skjedd i saken, og hvorfor han mener videre venting er urimelig. Nemnda kan da vurdere om den skal overta.

Vanlige feil

  • Vente for lenge med å lese vedtaket.
  • Tro at klagefristen er seks måneder.
  • Klage bare med «jeg er uenig» uten begrunnelse.
  • Ikke vise til konkrete feil i journal, sakkyndig vurdering eller beregning.
  • Tro at du ikke kan klage hvis du fikk medhold, men for lavt beløp.
  • Glemme at avslag på advokatdekning også kan klages.
  • Ikke be om overtakelse selv om saken har vart over to år.
  • Blande klage til Pasientskadenemnda med søksmål for domstolene.

Hva bør du gjøre?

Les vedtaket med en gang. Finn ut hva du er uenig i. Er det avslaget, beløpet, delutbetalingen eller advokatdekningen?

Send klage innen tre uker. Skriv tydelig at du klager. Forklar kort hva du er uenig i. Hvis du trenger mer tid, send klagen først og ettersend mer begrunnelse.

Bruk dokumentasjon. Vis til journalnotater, prøvesvar, bilder, lønnsslipper, NAV-vedtak, kvitteringer eller sakkyndige vurderinger. En konkret klage er sterkere enn en lang klage uten presise punkter.

Hvis saken din ikke er ferdigbehandlet etter to år, vurder å be Pasientskadenemnda overta. Skriv datoen kravet ble meldt, og forklar hvorfor saken bør flyttes.

Dumme spørsmål

Hvor lang tid har jeg på å klage på NPE-vedtak?

Du har tre uker. Fristen er kort. Send klage raskt hvis du er uenig.

Kan jeg klage hvis jeg fikk erstatning, men for lite?

Ja. Du kan klage på erstatningens størrelse. Da bør du dokumentere hvorfor beløpet er feil.

Kan jeg klage på avslag på advokatdekning?

Ja. Avgjørelse om advokatbistand etter § 11 er et enkeltvedtak som kan klages etter § 15.

Hva gjør jeg hvis NPE bruker mer enn to år?

Hvis saken ikke er ferdigbehandlet to år etter at kravet ble meldt, kan du be Pasientskadenemnda om å overta behandlingen.

Må klagen være lang?

Nei. Den må være tydelig. Skriv hva du klager på, hva du mener er feil, og legg ved dokumentasjon hvis du har det.

Gratis vurdering av din sak