§ 4 — Hvilke tap som kan erstattes

§ 4 handler ikke først og fremst om du har krav på erstatning. Det spørsmålet ligger særlig i § 2. § 4 handler om hva slags erstatning du kan få, hvordan beløpet beregnes, og hvilke krav som ikke kan tas gjennom pasientskadeloven.

Hovedregelen er at vanlige erstatningsregler gjelder. Det betyr at erstatningen skal dekke økonomisk tap. Hvis pasientskaden har gitt deg ekstra utgifter, tapt inntekt eller varig økonomisk tap, kan det være relevant. Hvis skaden har gitt deg varig medisinsk invaliditet, kan menerstatning også være aktuelt. Menerstatning er erstatning for varig og betydelig skade på livsutfoldelsen. Det handler ikke om en konkret regning, men om at livet ditt er blitt varig dårligere på grunn av skaden.

Samtidig setter § 4 to tydelige grenser. For det første får du ikke oppreisning etter pasientskadeloven. Oppreisning betyr penger for ikke-økonomisk skade, ofte knyttet til krenkelse, smerte, belastning eller grov skyld. Selv om du har hatt det svært vanskelig, er ikke oppreisning en del av pasientskadeordningen etter denne loven. For det andre erstattes ikke tap under 10 000 kroner. Det betyr at små økonomiske krav faller utenfor.

Dette kan føles strengt. En pasientskade kan være belastende selv om det økonomiske tapet er lavt. Men § 4 trekker en grense for hvilke saker ordningen skal betale ut erstatning for.

Hva kan du få erstattet?

Du kan først og fremst få erstattet økonomisk tap. Det kan være inntekt du har mistet fordi skaden gjorde deg sykmeldt eller mindre arbeidsfør. Det kan være ekstra utgifter til behandling, reise, medisiner, hjelpemidler eller praktisk hjelp. Det kan også være fremtidig inntektstap hvis skaden gjør at du ikke kan jobbe som før.

Tenk på en pasient som får en skade etter feil behandling og mister arbeidsevne i seks måneder. Da kan tapt lønn være en del av kravet. Hvis NAV dekker noe, må dette tas med i beregningen. Erstatningen skal normalt dekke tapet som står igjen, ikke gi dobbel betaling for samme tap.

Ekstrautgifter kan også være aktuelle. Hvis du må betale for medisiner, bandasjer, fysioterapi, transport til behandling eller tilrettelegging hjemme, kan det være økonomisk tap. Men utgiftene må ha sammenheng med pasientskaden. Du får ikke dekket vanlige utgifter du ville hatt uansett.

Ved varig skade kan menerstatning være aktuelt. Dette gjelder typisk hvis skaden gir varig medisinsk invaliditet av en viss størrelse. Det kan handle om varige smerter, nedsatt bevegelighet, nerveskade, amputasjon, synstap eller andre varige følger. § 4 sier at departementet kan gi forskrifter om beregning av menerstatning i pasientskadesaker.

Hva får du ikke erstattet?

Du får ikke oppreisning etter pasientskadeloven. Det er et av de viktigste punktene i § 4. Mange tror at erstatning betyr betaling for alt vondt man har opplevd. Slik er ikke pasientskadeloven bygget.

Hvis du har vært redd, sint, mistet tillit til helsevesenet eller hatt en svært belastende prosess, er det forståelig. Men det betyr ikke at du får oppreisning gjennom denne ordningen. Erstatningen er i hovedsak knyttet til økonomisk tap og eventuell menerstatning ved varig skade.

Du får heller ikke erstattet tap under 10 000 kroner. Har du et samlet tap på 6 000 kroner, faller det utenfor pasientskadeloven. Har du et tap over 10 000 kroner, kan det vurderes. Grensen gjelder tapet, ikke hvor alvorlig du subjektivt opplevde hendelsen.

Denne 10 000-kronersgrensen gjør at du bør samle dokumentasjon på alle relevante utgifter og inntektstap. Noen tror de bare har et lite krav fordi de ser på én regning. Men når de legger sammen reiseutgifter, egenandeler, medisiner, tapt arbeidsinntekt og praktisk hjelp, kan beløpet bli høyere.

Hva betyr medvirkning?

§ 4 viser også til regler om skadelidtes medvirkning. Medvirkning betyr at pasientens egen opptreden kan få betydning for erstatningen. Det betyr ikke at pasienten får skylden bare fordi noe gikk galt. Men hvis du selv har bidratt til tapet på en relevant måte, kan erstatningen i noen tilfeller reduseres.

Et enkelt eksempel er at du ikke følger helt grunnleggende råd etter behandling, og dette gjør skaden verre. Et annet eksempel kan være at du lar være å møte til nødvendig oppfølging uten god grunn, og tapet øker. Da kan spørsmålet bli om du selv har medvirket til deler av skaden eller tapet.

Dette vurderes konkret. Det skal ikke brukes som en enkel måte å skyve ansvar over på pasienten. Mange pasienter har gode grunner til at ting ble som de ble. De kan ha vært syke, redde, forvirret eller ikke fått god nok informasjon. Derfor må medvirkning alltid vurderes med forsiktighet og ut fra situasjonen.

Hva hvis skaden også er en yrkesskade?

Andre ledd sier at skader som faller inn under yrkesskadeforsikringsloven § 10, ikke kan kreves erstattet etter pasientskadeloven. På vanlig norsk betyr det at hvis skaden hører hjemme i yrkesskadeordningen, skal den ikke tas gjennom pasientskadeloven.

Dette kan være aktuelt hvis skaden skjedde i arbeid og dekkes av yrkesskadeforsikringen. Da må kravet håndteres i riktig ordning. Det er viktig fordi ulike ordninger har ulike regler, frister og ansvarlige.

For deg som pasient betyr det at du bør være tydelig på hvor og hvordan skaden oppstod. Skjedde den mens du fikk behandling som pasient? Eller skjedde den som ledd i arbeid? Noen situasjoner kan være vanskelige, for eksempel helsepersonell som blir skadet under arbeid, eller personer som får helsehjelp i en arbeidssituasjon. Da må ordningen avklares.

Kan du kreve erstatning fra andre enn NPE?

Tredje ledd sier at loven ikke hindrer at krav gjøres gjeldende mot andre enn Norsk Pasientskadeerstatning. Men den setter samtidig en viktig grense: Krav som kan fremmes etter pasientskadeloven, kan ikke fremmes mot staten, regionale helseforetak, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner.

Det betyr at du vanligvis ikke skal saksøke sykehuset eller kommunen direkte for et krav som hører hjemme i pasientskadeordningen. Kravet går gjennom Norsk Pasientskadeerstatning. Dette gjør ordningen enklere for pasienten. Du slipper å finne riktig sykehus, avdeling, kommune eller ansatt som motpart.

Regelen om regress betyr at NPE i noen få tilfeller kan kreve penger tilbake fra andre. Men regress kan bare kreves mot den som selv har voldt skaden forsettlig, eller som har unnlatt å betale tilskudd etter § 8. Forsettlig betyr med vilje. Dette er ikke noe pasienten vanligvis trenger å styre saken sin etter, men det forklarer hvordan ansvaret kan flyttes internt etterpå.

Sammenligningstabell

6a

Lag en oversikt over tapet ditt. Del den i tre deler: inntekt, utgifter og varige følger. Under inntekt skriver du hva du tjente før skaden, hva du faktisk fikk utbetalt etter skaden, og hva differansen er. Under utgifter legger du inn reiser, medisiner, behandling, hjelpemidler og praktisk hjelp. Under varige følger beskriver du hva du ikke klarer som før.

Ta vare på kvitteringer. Ta også vare på lønnsslipper, vedtak fra NAV, skattemeldinger, legeerklæringer og dokumentasjon på egenandeler. Du trenger ikke skrive perfekt. Men du bør vise tallene tydelig.

Ikke bruk mest plass på at saken føltes urettferdig. Det kan være sant, men § 4 handler om erstatningsmessig tap. Forklar derfor konkret hva skaden har kostet deg, og hva den vil koste deg fremover.

Hvis du er usikker på om du er over 10 000 kroner, legg sammen alt som har direkte sammenheng med skaden. Mange små utgifter kan bli et større krav når de samles.