§ 10a — NPE kan hente inn nødvendige opplysninger

§ 10 a forklarer hvilke opplysninger Norsk Pasientskadeerstatning kan hente inn for å utrede saken din. Den henger tett sammen med § 10. § 10 sier at NPE utreder saken. § 10 a gir NPE verktøyene de trenger for å gjøre det.

I en pasientskadesak holder det sjelden med pasientens egen forklaring. NPE må ofte se journaler, prøvesvar, inntektsopplysninger, NAV-opplysninger, Helfo-opplysninger, forsikringsopplysninger og andre dokumenter. De må vite hva som skjedde medisinsk, og hvilket økonomisk tap skaden har ført til.

Vanligvis er helseopplysninger og mange offentlige opplysninger beskyttet av taushetsplikt. Taushetsplikt betyr at opplysningene ikke kan deles fritt. § 10 a gjør et unntak. NPE kan hente inn nødvendige personopplysninger uten hinder av taushetsplikt når opplysningene trengs for å utrede en erstatningssak etter pasientskadeloven.

Dette betyr ikke at NPE kan hente alt om deg. Ordet «nødvendige» er viktig. Opplysningene må være nødvendige for saken. Hvis saken gjelder en mulig feiloperasjon i kneet, kan journaler om kneet være nødvendige. Opplysninger om helt andre forhold kan være mindre relevante, med mindre de har betydning for årsak, skadeomfang eller tap.

§ 10 a sier også hvor NPE kan hente opplysninger fra. Listen omfatter Folkeregistermyndigheten, helse- og omsorgstjenesten, NAV, Helfo, Skatteetaten, tilsynsmyndigheter, politiet ved rapport fra rettsmedisinsk obduksjon, helsepersonell og forsikringsforetak.

Dette viser at pasientskadesaker ikke bare handler om journal. De kan også handle om inntekt, trygdeytelser, refusjoner, forsikringer og andre forhold som påvirker erstatningen.

Hvilke opplysninger kan NPE hente?

NPE kan hente personopplysninger som er nødvendige for å utrede erstatningssaken. Det kan være flere typer opplysninger.

Fra helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell kan NPE hente journaler, epikriser, prøvesvar, røntgensvar, operasjonsbeskrivelser, henvisninger, medisinopplysninger og vurderinger. Dette brukes for å finne ut hva som skjedde medisinsk.

Fra NAV kan NPE hente opplysninger om sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og andre ytelser. Dette kan være nødvendig for å beregne inntektstap. Hvis NAV allerede har betalt noe av tapet, må det tas med i beregningen.

Fra Helfo kan opplysninger om refusjoner og helserelaterte utgifter være relevante. Fra Skatteetaten kan inntektsopplysninger være viktige for å beregne tapt inntekt. Fra forsikringsforetak kan opplysninger være relevante hvis du har forsikringer som dekker deler av tapet, eller hvis forsikringsforhold påvirker oppgjøret.

Fra Folkeregistermyndigheten kan NPE hente nødvendige folkeregisteropplysninger. Det kan være navn, adresse, fødselsnummer, familierelasjoner eller dødsfall, alt etter hva saken gjelder.

Fra tilsynsmyndigheter kan NPE hente opplysninger hvis det finnes en tilsynssak om samme hendelse. Tilsynssaken og erstatningssaken er ikke det samme, men opplysninger fra tilsynet kan være relevante.

Fra politiet kan NPE hente rapport fra rettsmedisinsk obduksjon. Dette er særlig aktuelt i saker hvor pasienten er død og dødsårsaken er viktig for vurderingen.

Hva betyr «uten hinder av taushetsplikt»?

Det betyr at taushetsplikt ikke stopper utleveringen når vilkårene i § 10 a er oppfylt. Hvis NPE trenger opplysningene for å utrede pasientskadesaken, kan de kreve dem selv om opplysningene ellers ville vært taushetsbelagte.

Dette er praktisk nødvendig. Uten en slik regel kunne sykehus, NAV, Skatteetaten eller andre sagt: «Vi kan ikke utlevere på grunn av taushetsplikt.» Da ville NPE hatt vanskelig for å utrede saken.

Men unntaket er ikke grenseløst. Opplysningene må være nødvendige. De skal brukes i behandlingen av pasientskadesaken. De kan også utleveres til sakkyndige i forbindelse med saken. Det betyr at en medisinsk sakkyndig kan få journal og andre relevante opplysninger for å vurdere saken.

Dette kan føles ubehagelig for pasienten. Mange liker ikke at sensitive opplysninger deles. Men i en erstatningssak må skaden, årsaken og tapet vurderes. Det krever ofte innsyn i opplysninger som ellers er private.

Hva betyr «uten ugrunnet opphold»?

Det betyr at opplysningene skal gis raskt, uten unødvendig forsinkelse. Den som får pålegg om å gi opplysninger, skal ikke la saken ligge uten grunn.

Dette er viktig fordi pasientskadesaker ofte tar tid. Hvis journaler, NAV-opplysninger eller skatteopplysninger blir forsinket, kan hele saken stoppe opp. § 10 a legger derfor en plikt på instansene til å levere opplysningene uten unødvendig venting.

For deg som pasient betyr dette at NPE har en lovhjemmel å vise til når de ber om dokumenter. Hvis et behandlingssted bruker lang tid, kan NPE purre og vise til plikten.

Opplysninger om andre enn pasienten

Tredje ledd setter en viktig grense. Som hovedregel kan det ikke utleveres taushetsbelagte opplysninger om andre enn skadelidte uten samtykke fra den personen opplysningene gjelder.

Skadelidte betyr her pasienten, altså primærskadelidte, og andre som søker erstatning for tap som følge av pasientskaden. Hvis en pasient dør, kan pårørende som søker erstatning for eget tap, være skadelidte i denne betydningen.

Dette er viktig fordi pasientjournaler noen ganger inneholder opplysninger om andre. Det kan være opplysninger om familie, barn, partner eller andre personer. De har også vern.

Det finnes likevel et unntak. Opplysninger om andre enn skadelidte i pasientens journal kan utleveres dersom pasienten har rett til innsyn i opplysningene etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. Det betyr at hvis pasienten selv ville hatt rett til å se disse opplysningene i egen journal, kan de også utleveres i pasientskadesaken.

Dette er en balanse. NPE må få nok opplysninger til å behandle saken. Samtidig skal ikke andre personers taushetsbelagte opplysninger flyte fritt uten samtykke.

Kan noen klage på pålegg om å utlevere opplysninger?

Ja. Pålegg fra NPE om å utlevere opplysninger kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Dette er særlig relevant for den som blir pålagt å gi opplysninger. Hvis en instans eller person mener NPE krever opplysninger de ikke har rett til, kan pålegget klages inn.

Det betyr ikke at pasienten kan stoppe hele utredningen bare fordi saken føles privat. Men det finnes en kontrollmekanisme for pålegg om utlevering.

Må de som gir opplysninger få betalt?

Hovedregelen er nei. Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjøring. Godtgjøring betyr betaling.

Men det finnes unntak hvis det er fastsatt godtgjøring i forskrift. Departementet kan gi forskrift om godtgjøring for gjennomgang og utlevering av opplysninger fra pasientjournal.

For pasienten er dette sjelden praktisk. Du skal vanligvis ikke betale helsepersonell for at de sender journal til NPE etter pålegg. Regelen handler om forholdet mellom NPE og den som skal gi opplysninger.

Gjelder § 10 a også ved klage?

Ja. Siste ledd sier at reglene gjelder tilsvarende for Pasientskadenemnda og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten i forbindelse med klagebehandling og domstolsprøving etter kapittel 4.

Det betyr at når saken går videre til klage, kan Pasientskadenemnda også trenge opplysninger. De samme prinsippene gjelder da. Saken må være opplyst, og nødvendige opplysninger kan hentes inn.

Departementet er klageinstans for klager over pålegg om å utlevere opplysninger i denne sammenhengen.

12

Når du melder saken, bør du oppgi hvilke behandlingssteder som har vært involvert. Skriv fastlege, sykehus, legevakt, klinikk, apotek, fysioterapeut eller andre relevante aktører. Da blir det lettere for NPE å hente riktige opplysninger.

Hvis du krever inntektstap, bør du være forberedt på at NAV- og skatteopplysninger kan bli relevante. Hvis du krever dekning av utgifter, bør du ta vare på kvitteringer og oversikter.

Hvis du vet at journalen inneholder feil, bør du si fra. Forklar hva du mener er feil, og hvorfor det betyr noe for saken. NPE vurderer journalen, men din forklaring kan være viktig.

Hvis du er bekymret for opplysninger om andre personer, bør du gjøre NPE oppmerksom på det. § 10 a har egne regler om taushetsbelagte opplysninger om andre enn skadelidte.