Svikt i behandlingen: hva NPE vurderer når de ser på saken din
NPE vurderer om behandlingen var i tråd med det du med rimelighet kunne forvente av helsetjenesten på behandlingstidspunktet. Et dårlig resultat er ikke i seg selv svikt. Vurderingen gjøres med kunnskapen og retningslinjene som gjaldt da, ikke med det man vet i dag. Ofte avgjøres saken av en uttalelse fra en medisinsk sakkyndig som går gjennom journalen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utgangspunktet i loven
Pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a gir erstatning når skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp, «selv om ingen kan lastes». Annet ledd gir målestokken. Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt.
I praksis kaller NPE (Norsk pasientskadeerstatning) dette alminnelig god praksis. Det er ikke beste mulige behandling som er målet. Det er det en pasient med rimelighet kan forvente.
Svikt i behandlingen: hva NPE vurderer først
NPE starter med journalen. Den viser hvilke symptomer du hadde, hva som ble undersøkt, hvilke valg som ble tatt og hvorfor. Deretter stilles spørsmålene i omtrent denne rekkefølgen:
- Ble det stilt riktig diagnose til riktig tid ut fra det som var kjent?
- Var behandlingen som ble valgt, en anerkjent metode for tilstanden?
- Ble behandlingen gjennomført på en faglig god måte?
- Ble du fulgt opp etterpå, og ble komplikasjoner oppdaget i tide?
Svikt kan ligge i ett av leddene. En operasjon kan være godt utført, men oppfølgingen etterpå kan ha sviktet. Da er det den delen som vurderes.
Det trenger ikke være én person som har gjort feil. Et sykehus der prøvesvar ikke når fram til legen, har også sviktet. Det samme gjelder dårlig samarbeid mellom avdelinger.
NPE ser også på om du fikk den informasjonen du hadde krav på før behandlingen. Pasient- og brukerrettighetsloven gir deg rett til å få vite om mulige risikoer og bivirkninger. Manglende informasjon er i seg selv ikke en skade. Men den kan ha betydning hvis du ville valgt en annen behandling, eller ingen behandling, dersom du hadde fått vite om risikoen.
Da må det være sannsynlig at du faktisk ville valgt annerledes. Var behandlingen klart nødvendig, vil NPE ofte mene at du hadde sagt ja uansett. Ved valgfrie inngrep kan informasjonen bety mer.
Fasiten i ettertid teller ikke
NPE skal bedømme behandlingen slik den så ut da den ble gitt. Det man har lært senere, teller ikke. En retningslinje som kom to år etter operasjonen, kan ikke brukes mot legen som opererte.
Det samme gjelder diagnosen. At det i ettertid er lett å se hva som var galt, betyr ikke at legen burde sett det den gangen. Spørsmålet er hva en lege med vanlig kompetanse på det nivået ville gjort med de opplysningene som fantes.
Nivået i tjenesten betyr noe. Det forventes mer av en spesialistavdeling enn av en legevakt, og mer av et universitetssykehus enn av et lokalsykehus når det gjelder avansert behandling. Men alle nivåer skal sørge for at pasienten blir sendt videre når det trengs.
Loven sier at utilstrekkelige ressurser ikke skal gi ansvar dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig og virksomheten i alminnelighet holder en forsvarlig standard. Lange køer er derfor ikke svikt i seg selv. Ble du derimot prioritert feil, for eksempel satt på en vanlig venteliste når henvisningen beskrev tegn på kreft, kan det være svikt.
Hvordan den medisinske vurderingen lages
Pasientskadeloven § 10 sier at NPE utreder saken. I praksis betyr det at NPE innhenter journal og ofte ber om en uttalelse fra behandlingsstedet. I mange saker ber NPE en uavhengig spesialist i det aktuelle faget om å gå gjennom saken. Den sakkyndige svarer på spørsmål om diagnose, behandling og hva som ville skjedd ved riktig behandling.
Normalt får du se den sakkyndiges uttalelse før NPE fatter vedtak, og du kan komme med merknader. Det er en god anledning til å peke på opplysninger i journalen som den sakkyndige kan ha oversett. Skriv konkret: dato, hva som står i journalen og hvorfor det betyr noe.
Halvard og den sene kneoperasjonen
Halvard (52) vrir kneet under en fotballkamp med kompisene og får diagnosen forstuing hos fastlegen. Han får ikke henvisning til MR. Etter fem måneder med smerter blir det tatt MR, og den viser en avrevet menisk og brusk som har tatt skade av belastningen.
NPE sender saken til en ortoped. Ortopeden mener at hevelse, låsninger og smerter ved vridning, som står i journalen fra første besøk, burde ført til henvisning innen noen uker. Det var svikt i oppfølgingen. Men ortopeden mener også at bruskskaden mest sannsynlig hadde kommet uansett. Bare den lengre sykmeldingen skyldes forsinkelsen. Halvard får erstatning for de månedene han ellers ville vært tilbake i jobb, ikke for bruskskaden.
Når NPE ikke finner svikt
Kommer NPE til at behandlingen var forsvarlig, er saken ikke nødvendigvis over. Loven har andre grunnlag som teknisk svikt, infeksjon og unntaksvis særlig stor eller uventet skade. NPE vurderer dem samtidig. Er du uenig i vurderingen av svikt, kan du klage til Pasientskadenemnda innen tre uker. Klagen bør peke på konkrete punkter i journalen eller i den sakkyndiges vurdering som du mener er feil.
Kort oppsummert
- Ved svikt i behandlingen vurderer NPE om helsehjelpen holdt alminnelig god praksis på behandlingstidspunktet.
- Et dårlig resultat er ikke nok, og kunnskap fra senere teller ikke.
- Svikten kan ligge i diagnose, valg av behandling, gjennomføring eller oppfølging.
- Du kan uttale deg om den sakkyndiges vurdering før vedtak, og det lønner seg å være konkret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.