§ 15 — Hvem som betaler kostnadene i ekspropriasjonssaken

§ 15 handler om kostnader. Den er svært praktisk. Ekspropriasjonssaker kan føre til utgifter for den som rammes. Du må kanskje bruke tid på dokumenter. Du må kanskje få hjelp av advokat, takstmann, landbrukskyndig, ingeniør eller annen fagperson. Du må kanskje klage. Du må kanskje delta i møter og skjønn.

Loven sier at det som utgangspunkt er søkeren som skal bære kostnadene etter kapittel II. Søkeren er den som ber om ekspropriasjon. Det kan være kommunen, staten, et selskap eller en annen aktør som søker om inngrepet.

Første ledd er kort: kostnadene som reglene i dette kapittelet fører med seg, skal søkeren bære. Kapittel II handler om fremgangsmåten, altså søknad, behandling, uttalelse, varsel og kostnader. Hovedtanken er at du ikke skal sitte igjen med nødvendige kostnader bare fordi noen andre vil ta eiendom eller rettigheter med tvang.

Andre ledd er enda viktigere for deg. Søkeren skal betale motpartens nødvendige utgifter til å ivareta sitt beste i saken. Motparten er typisk grunneieren eller rettighetshaveren som rammes. “Naudsynlege utgifter” betyr nødvendige utgifter. Det er ikke alle utgifter du kan finne på. Det må være utgifter som var nødvendige for å passe på interessene dine.

Dette kan typisk være advokathjelp til å forstå saken, skrive uttalelse eller klage. Det kan også være fagkyndig hjelp hvis saken krever det. For en gård kan det være nødvendig å få vurdert drenering, jordbruksdrift eller arrondering. For en næringseiendom kan det være nødvendig å få vurdert adkomst, parkering eller driftstap. For en boligeiendom kan det være nødvendig med vurdering av verdi, støy eller tomtebruk.

Regelen gjelder også klagesak. Hvis du klager på et ekspropriasjonsvedtak, kan nødvendige utgifter i klagen også dekkes. Men det finnes et unntak: hvis du har klaget uten god grunn, gjelder ikke dette på samme måte. Loven beskytter nødvendige og saklige kostnader, ikke helt grunnløse klager.

Avgjørelsen om sakskostnader tas av skjønnsmyndigheten hvis det holdes skjønn. Hvis det ikke holdes skjønn, tas avgjørelsen av Kongen. I praksis betyr det at kostnadsspørsmålet avgjøres av den myndigheten som loven peker ut, ikke bare av søkeren selv.

Tredje ledd gjelder lange saker. Hvis saken tar lang tid, kan du kreve at nødvendige utgifter du allerede har hatt over en viss tid, helt eller delvis betales av søkeren før saken er ferdig. Dette er viktig. Du skal ikke nødvendigvis måtte vente helt til slutten hvis kostnadene blir store underveis.

Hvis partene ikke blir enige om slik betaling, kan hver av dem kreve at myndigheten avgjør spørsmålet. Etter at skjønn er krevd, er det skjønnsmyndigheten som avgjør.

Fjerde ledd sier at beløp søkeren allerede har betalt underveis, trekkes fra når det endelige kostnadsansvaret fastsettes. Det hindrer dobbeltbetaling.

Femte ledd sier at andre søkere enn staten må stille sikkerhet for ansvaret de kan få etter paragrafen. Dette er en trygghet for deg. Hvis et privat selskap søker om ekspropriasjon, skal det ikke bare kunne pådra deg nødvendige kostnader uten sikkerhet for betaling.

Sjette ledd sier at kostnader søkeren er pålagt å betale, kan kreves inn etter reglene om fullføring av kjennelser. På vanlig norsk: hvis søkeren ikke betaler pålagte kostnader, finnes det regler for å drive kravet inn.

Må du betale advokat selv?

Du kan ofte kreve nødvendige advokatutgifter dekket av søkeren. Men det må være nødvendig og knyttet til saken.

Det betyr at du bør være fornuftig. Bruk hjelp der det faktisk trengs. Be om skriftlig oppdragsbekreftelse. Hold arbeidet relevant. Ikke bruk store kostnader på punkter som ikke har betydning.

Samtidig skal du ikke la være å få hjelp bare fordi du er redd for regningen. Ekspropriasjon kan være komplisert. Hvis saken gjelder bolig, gård, næringseiendom, store rettigheter eller betydelige inngrep, kan juridisk og faglig hjelp være nødvendig.

Det lureste er å ta opp kostnadsspørsmålet tidlig. Skriv til søkeren at du vil ha dekket nødvendige utgifter etter § 15. Be om bekreftelse. Hvis saken er omfattende, kan du be om forhåndsavklaring for bestemte utgifter.

Hva betyr “nødvendige utgifter”?

Nødvendige utgifter er kostnader som var rimelige og nødvendige for å ivareta interessene dine. Det kan variere fra sak til sak.

I en enkel sak kan nødvendige utgifter være begrenset. Hvis saken gjelder en liten stripe uten stor betydning, er det ikke sikkert omfattende fagrapporter er nødvendig.

I en stor sak kan nødvendige utgifter være betydelige. Hvis et inngrep rammer dyrket jord, drenering, adkomst, næringsdrift eller boligens verdi, kan det være nødvendig med fagkyndige vurderinger.

Nødvendighet vurderes ut fra saken slik den så ut da utgiften ble pådratt. Du trenger ikke alltid ha “vunnet” med argumentet ditt. Det avgjørende er om det var rimelig å undersøke eller fremme punktet.

Hvis du klager, må klagen ha god grunn. Det betyr ikke at du må få medhold. Men klagen bør være saklig og bygge på reelle innvendinger, som mangelfull vurdering, feil kart, manglende alternativvurdering, feil rettighetshavere, uriktig § 2-formål, manglende § 7-vurdering eller urimelige vilkår.

Hva skjer hvis saken tar lang tid?

Hvis saken tar lang tid, kan du etter tredje ledd kreve at nødvendige utgifter du har hatt over en viss tid, betales helt eller delvis av søkeren før saken er ferdig.

Dette er viktig hvis utgiftene blir tunge. Du skal ikke alltid måtte vente i månedsvis eller årevis på oppgjør. Hvis saken trekker ut, kan du sende krav om delbetaling.

Skriv konkret hvilke utgifter det gjelder. Legg ved fakturaer. Forklar hvorfor utgiftene var nødvendige. Be om betaling etter § 15 tredje ledd.

Hvis søkeren ikke er enig, kan spørsmålet avgjøres av riktig myndighet. Før skjønn er krevd, kan Kongen eller organ med fullmakt avgjøre. Etter at skjønn er krevd, er det skjønnsmyndigheten som avgjør.

20

Ta opp kostnader tidlig. Skriv til søkeren at du forutsetter at nødvendige utgifter dekkes etter § 15.

Bruk hjelp med måte. Sørg for at advokat eller fagperson jobber med relevante spørsmål.

Be om kostnadsoverslag hvis saken blir større. Det gjør det lettere å vise at du har opptrådt ryddig.

Ta vare på alle fakturaer. Be om spesifiserte timelister.

Knytt utgiftene til konkrete punkter i saken. For eksempel kartmangel, alternativ trasé, dyrket jord, adkomst, drenering, rettigheter eller klage.

Krev delbetaling hvis saken trekker ut og kostnadene blir betydelige.

Hvis søkeren ikke betaler, be om avgjørelse fra riktig myndighet.