Kan jeg klage på vedtaket om ekspropriasjon?

Hvem kan klage på ekspropriasjonsvedtaket

Etter forvaltningsloven § 28 kan et enkeltvedtak påklages av en part eller av andre med rettslig klageinteresse i saken. Er det din eiendom som skal tas, er du part. Det samme gjelder den som har en rett i eiendommen som rammes, for eksempel en fester, en leietaker eller en som har en veirett. Kommuner og fylkeskommuner har etter oreigningsforskrifta § 7 klagerett når vedtaket direkte gjelder dem, eller når de har rettslig klageinteresse.

Underretningen om vedtaket skal opplyse om klageadgangen, klagefristen og klageinstansen (forvaltningsloven § 27). Står ikke dette i brevet, har du grunn til å be organet om det skriftlig.

Tre uker, og slik regnes fristen

Fristen er tre uker fra underretningen om vedtaket kom fram til deg. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, løper fristen fra den dagen vedtaket første gang ble kunngjort (forvaltningsloven § 29).

Det holder at du leverer klagen til en tilbyder av posttjenester som skal få den fram til forvaltningsorganet, før fristen går ut (§ 30). Fristen regnes etter domstollovens §§ 148 og 149.

Har du oversittet fristen, kan klagen likevel tas under behandling hvis du ikke kan lastes for å ha oversittet den eller for å ha ventet med klagen etterpå, eller hvis det av særlige grunner er rimelig at klagen prøves (§ 31). Regn ikke med at dette åpner seg. Send klagen innen fristen.

Slik skriver du klagen

Etter § 32 skal klagen fremsettes for det organet som traff vedtaket, være undertegnet av deg eller fullmektigen din, nevne hvilket vedtak du klager over og gi de opplysningene som trengs for å vurdere klageretten og fristen. Den skal også nevne hvilken endring du ønsker. «Jeg er uenig» er for lite. Skriv hva du vil ha endret: at vedtaket oppheves, at en mindre del tas, at en annen eiendom tas i stedet, eller at det settes vilkår.

Det er mange grunnlag du kan bygge på:

• Formålet må være ett av dem oreigningslova § 2 nevner, og den som eksproprierer må ha rett til å gjøre inngrepet.
• Står det hus eller dyrket jord på det som tas, bør vedtak etter oreigningslova § 7 bare treffes når det ikke finnes annen tjenlig grunn, eller når fordelene ved akkurat denne eiendommen er så mye større at de må veie tyngst.
• Omfanget kan være for stort, eller skaden kan bli vesentlig mindre ved å ta fra en annen eier (§ 6).
• Du hadde ikke fått uttale deg, eller vedtaket mangler en begrunnelse etter forvaltningsloven §§ 24 og 25.
• Vedtaket kan ha vilkår etter § 10 som bør endres.

Be i klagen også om at iverksettingen utsettes til klagen er avgjort. Forvaltningsloven § 42 lar organet beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.

Hvem avgjør klagen

Klagen avgjøres av organet som er nærmest overordnet det som traff vedtaket. Er vedtaket truffet av kommunestyret, er departementet klageinstans (forvaltningsloven § 28). Vedtaket skal si hvilken instans det er. Klageinstansens avgjørelse kan som hovedregel ikke påklages videre, med mindre Kongen har bestemt noe annet.

Vil du i tillegg bringe vedtakets gyldighet inn for domstolene, kan organet som traff vedtaket bestemme at du først må ha brukt klageadgangen og fått den avgjort. Du kan likevel alltid gå til søksmål når det er gått seks måneder fra du første gang klaget, og ventetiden ikke skyldes forsømmelse fra din side (§ 27 b). Det er én grunn til å klage også når du ikke venter å få medhold.

Tvist om retten til å ekspropriere, eller om hva som skal tas, kan dessuten avgjøres under selve skjønnsforretningen når en dommer styrer den (skjønnsprosessloven § 48).

Klagen og erstatningen er to spor

Et vedtak om ekspropriasjon sier at inngrepet kan gjøres. Hva du får i erstatning, fastsettes ved skjønn i en egen prosess. Vedtaket faller bort hvis skjønn ikke er krevd innen ett år (oreigningslova § 16), eller innen en kortere frist hvis organet har satt en. Du trenger ikke vente på klageresultatet for å forberede deg til skjønnet. Les mer i ekspropriasjonsskjønn forklart.

Kostnadene følger søkeren. Etter oreigningslova § 15 skal den som søker om ekspropriasjon, dekke motpartens nødvendige utgifter til å ta vare på interessene sine, også i klagesak, med mindre du har klaget uten god grunn. Hvem som avgjør kostnadsspørsmålet, følger av oreigningsforskrifta § 6.

Kort oppsummert

• Du kan klage på ekspropriasjonsvedtaket som part eller som den med rettslig klageinteresse. Fristen er normalt tre uker fra underretningen kom fram.
• Klagen leveres til organet som traff vedtaket, undertegnes og sier hvilken endring du ønsker.
• Be om utsatt iverksetting, og bruk grunnlag som § 7 om hus og dyrket jord, omfanget og feil i saksbehandlingen.
• Klageinstansens avgjørelse kan som hovedregel ikke påklages, men du kan reise søksmål, og organet kan kreve at klageadgangen er brukt først.
• Erstatningen fastsettes ved skjønn, og søkeren dekker dine nødvendige utgifter.