Ekspropriasjonsskjønn: forberedelser grunneieren bør gjøre

Slik går ekspropriasjonsskjønnet for seg

Skjønnet er en rettslig forretning der erstatningen fastsettes. Den holdes av tingretten, i noen saker av jordskifteretten (oreigningslova § 17). En dommer styrer forretningen sammen med skjønnsmedlemmer, som normalt er fire, men to hvis en av partene krever det og skjønnsstyreren finner det ubetenkelig. De skal ha kyndighet i det skjønnet gjelder (skjønnsprosessloven §§ 11 og 12).

Den som eksproprierer, er saksøker, og du er saksøkt. Når begjæringen er tatt til følge, sendes den til deg med en kort frist for å uttale deg. Retten skal så legge vekt på om det er grunnlag for en minnelig ordning (§ 21). Under forretningen skal partene gjøre rede for sitt syn og føre bevis. Saksøkeren får som regel ordet først (§ 22).

Slik forbereder du ekspropriasjonsskjønn: samle dokumentasjon

Kravet ditt står og faller på hva du kan dokumentere. Start med dette:

• tinglyste dokumenter og kart over eiendommen, med grenser og avtalte rettigheter
• bilder av området som skal tas og av det som blir igjen
• hvordan arealet brukes nå, og hva du hadde planlagt: bygging, dyrking, utleie
• reguleringsplaner, byggetillatelser og tidligere takster
• regnskaper og avlingstall hvis eiendommen drives
• leieavtaler, festeavtaler og andre rettigheter som hefter på eiendommen

Det siste punktet er ikke bare praktisk. Etter oreigningslova § 24 skal du på krav gjøre rede for rettigheter du kjenner til, og som kan bli berørt. Leietakere og andre rettighetshavere kan ha krav på eget vederlag.

Lag en spesifisert oppgave over kravet

Skjønnsprosessloven § 22 sier at saksøkte bør gi en spesifisert oppgave over hva han krever erstatning for. Det er en sjekkliste for deg også. Del kravet inn i poster og knytt hver post til et tall og et dokument.

Typiske poster er verdien av arealet som tas, verdien av bygninger og anlegg, utgifter til flytting eller erstatning av ting som må fjernes, og ulempene som oppstår for resten av eiendommen. Loven lister ikke postene. Ta med det du mener inngrepet fører med seg, og begrunn hver post. Hva som gir vederlag, avgjør skjønnet.

Skal du bruke bestemte tall, bør de hvile på en takst fra en sakkyndig, ikke på ditt eget anslag.

Ulempene for det som blir igjen

Mange glemmer å vurdere det som er igjen. En stripe som tas av en tomt, kan gjøre resten vanskelig å bruke. Taper en bygning, et areal eller en rettighet mye av verdien sin på grunn av inngrepet, kan du etter oreigningslova § 8 kreve at ekspropriasjonen også omfatter den, og at hele eiendommen løses inn. Kravet må du selv sette fram.

Kan ikke skade og ulempe overskues ennå, kan skjønnet vente med å fastsette hele eller deler av vederlaget. Du kan likevel kreve at det som kan takseres nå, takseres straks (§ 21).

Hvem betaler for hjelpen

Saksøkeren skal erstatte saksøktes nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken (skjønnsprosessloven § 54). Retten skal ved vurderingen av hva som er nødvendig, blant annet ha for øye at saksøkte med like interesser som ikke står i strid, bør bruke samme juridiske og tekniske bistand. Har du og naboen samme sak, kan dere altså dele på en takstmann.

Tar saken lang tid, kan du kreve at nødvendige utgifter du har hatt over en viss tid, helt eller delvis betales underveis. Retten treffer da avgjørelse ved kjennelse. Spesifiser og dokumenter utgiftene. Avklar med den som eksproprierer før du bestiller dyr hjelp, så du ikke får en tvist om hva som var nødvendig.

Skal du begjære overskjønn alene, gjelder kostnadsregelen i § 54 første ledd bare hvis du får et bedre resultat enn i underskjønnet, eller retten finner at underskjønnet har så store feil eller er så tvilsomt at du hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn (§ 54 a). Vurder det før du bestemmer deg.

Dette må du ikke gjøre i mellomtiden

Etter at du har fått uttale deg i ekspropriasjonssaken, gjelder oreigningslova § 28. Du kan ikke gjøre noe med eiendommen som hindrer, volder vanskeligheter for eller fordyrer prosjektet. Arbeid du gjør på eiendommen etter det tidspunktet, gir ikke høyere vederlag. Lurer du på om et tiltak er utenfor, spør skriftlig først.

Kort oppsummert

• For å forberede ekspropriasjonsskjønn trenger du dokumentasjon, en spesifisert oppgave over kravet og gjerne en takst.
• Beskriv ulempene for restarealet, og vurder å kreve at inngrepet også omfatter det som mister mye av verdien (§ 8).
• Saksøkeren skal dekke dine nødvendige utgifter, og du kan i langvarige saker kreve dem betalt underveis. Del hjelp med andre som har like interesser.
• Etter at du har uttalt deg, må du ikke gjøre noe som hindrer eller fordyrer prosjektet.