Oreigningslova

§ 25 — Når inngrepet kan settes i verk før endelig skjønn

Kan ekspropriasjon starte før erstatningen er endelig fastsatt? § 25 regulerer forhåndstiltredelse og forskudd.

Kort svar

§ 25 sier når et ekspropriasjonsinngrep kan settes i verk før det finnes rettskraftig skjønn. Det kalles ofte forhåndstiltredelse. Myndigheten kan gi samtykke, men partene skal få uttale seg først, og det kan kreves forskudd på vederlaget.

Paragraftekst

Kongen – eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 – kan gje samtykke til at oreigningsinngrep vert sett i verk før det ligg føre rettskraftig skjøn. Er skjøn ikkje kravd, kan samtykke berre gjevast i særhøve dersom det kom til å valda urimeleg tidhefte å bia til skjønskravet er framsett. Men då skal avgjerdsmakta setja søkjaren ein frist til å krevja skjøn, og fristen må ikkje vera lengre enn 3 månader. Når skjøn er halde, skal samtykke gjevast om ikkje særlege grunnar talar mot det. Må det reknast med at arbeid som søkjaren vil gå i gang med før skjønet er halde eller før skjønet er rettskraftig, kjem til å skapa oreigningsemnet om så mykje at det vert monaleg vandare å setja eit rett vederlag, skal avgjerdsmakta setja det vilkåret for samtykke at søkjaren får gjort det som trengst av utgreiingar om staden og lendet, mælingar og granskingar av anna slag, før han set arbeidet i gang. Når samtykke som nevnt i fyrste leden vert gjeve, skal det etter krav frå ein av partane setjast som vilkår at søkjaren betalar eit forskott på vederlaget. Vert ikkje partane samde om kor stort forskottet bør vera, skal avgjerdsmakta fastsetja det. Ved utbetalingar etter tredje leden gjeld skjønslova § 53 andre leden. Oreignaren kan krevja pant i eigedomen for det han betalar. Når inngrepet berre gjeld ein del av ein eigedom og denne er fråskild, kan eigaren krevja at panteheftet vert sletta av grunnboka på resten av eigedomen. Før det vert teke avgjerd etter fyrste, andre og tredje leden, skal partane få høve til å seia si meining. § 12 andre leden andre, tredje og fjerde punktum, gjeld tilsvarande. Når det er gjeve samtykke etter fyrste leden, står staten inne for at vederlaget vert ytt. For rett oppgjerd skal kvar annen saksøkjar enn staten gje den trygd som departementet fastset. Er inngrep gjort med heimel i samtykke etter fyrste leden eller i samtykke frå den rettshavaren det gjeld, må oreignaren stå ved inngrepet og svara det vederlaget som vert endeleg fastsett, om ikkje anna er avtala med rettshavaren.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

§ 25 handler om et av de mest praktiske og mest belastende spørsmålene i ekspropriasjon: kan tiltaket starte før erstatningen er endelig avgjort?

Hovedregelen i en ryddig verden er enkel. Først avgjøres om ekspropriasjon kan skje. Deretter fastsettes vederlaget ved skjønn. Så gjennomføres inngrepet. Men virkeligheten er ofte mer presset. Et veiprosjekt, vannledning, kraftanlegg eller flomtiltak kan ha tidsplaner, sikkerhetshensyn eller andre grunner til at tiltakshaveren vil starte før skjønnet er rettskraftig.

§ 25 åpner for dette. Men den setter rammer.

Første ledd sier at Kongen eller organ med fullmakt etter § 5 kan gi samtykke til at inngrepet settes i verk før det finnes rettskraftig skjønn. Rettskraftig skjønn betyr at skjønnet er endelig, eller at det ikke lenger kan angripes på vanlig måte. Før det tidspunktet kan erstatningen fortsatt være uavklart.

Dette kalles ofte forhåndstiltredelse. På vanlig norsk betyr det at eksproprianten får gå i gang før sluttoppgjøret er ferdig.

Hvis skjønn allerede er holdt, sier loven at samtykke skal gis med mindre særlige grunner taler mot det. Det betyr at når domstolen allerede har vurdert vederlaget, er terskelen lavere for å sette i gang selv om saken ikke er helt rettskraftig.

Hvis skjønn ikke er krevd ennå, er loven strengere. Da kan samtykke bare gis i særtilfeller, hvis det ville føre til urimelig tidshefte å vente til skjønnskravet er sendt inn. “Urimeleg tidhefte” betyr urimelig forsinkelse. Det holder ikke at søkeren synes det er praktisk å starte tidlig. Det må være en særlig grunn.

Hvis samtykke gis før skjønn er krevd, skal myndigheten sette en frist for å kreve skjønn. Fristen kan ikke være lengre enn 3 måneder. Dette er en viktig sikkerhet. Søkeren får ikke lov til å starte og så vente på ubestemt tid med å få vederlaget vurdert.

Andre ledd handler om bevis og verdsetting. Hvis arbeidet som starter tidlig vil endre eiendommen så mye at det blir mye vanskeligere å fastsette riktig vederlag senere, må myndigheten stille vilkår. Søkeren må da få gjort nødvendige undersøkelser før arbeidet starter. Det kan være målinger, dokumentasjon av terreng, bilder, taksering, prøver eller andre undersøkelser.

Dette er viktig for deg. Hvis hagen graves opp, jordet endres, bygninger rives eller terreng formes om før skjønnet, kan det bli vanskelig å bevise hvordan eiendommen var før. § 25 sier at dette må sikres.

Tredje ledd handler om forskudd. Når forhåndstiltredelse gis, skal det etter krav fra en av partene settes som vilkår at søkeren betaler forskudd på vederlaget. Hvis partene ikke blir enige om størrelsen, fastsetter myndigheten beløpet.

Dette betyr at du kan kreve forskudd. Du trenger ikke nødvendigvis vente helt til endelig skjønn før du får noe betalt. Dette er særlig viktig hvis inngrepet rammer deg hardt, eller hvis du må gjøre praktiske tilpasninger raskt.

Fjerde ledd sier blant annet at oreigneren kan kreve pant i eiendommen for det han betaler. Hvis inngrepet bare gjelder en del av eiendommen, og denne delen er fradelt, kan eieren kreve at panteheftet slettes fra grunnboken på resten av eiendommen. Dette er teknisk, men praktisk. Hvis panten bare bør hefte på den delen saken gjelder, skal ikke resten av eiendommen belastes unødvendig.

Femte ledd er en rettssikkerhetsregel. Før det tas avgjørelse om forhåndstiltredelse, dokumentasjon før arbeid, eller forskudd, skal partene få si sin mening. Reglene om offentlig kunngjøring i § 12 gjelder tilsvarende hvis det er vanskelig å nå alle.

Sjette ledd gir trygghet for betaling. Når samtykke til forhåndstiltredelse er gitt, står staten inne for at vederlaget blir betalt. Hvis saksøkeren ikke er staten, skal han stille den sikkerheten departementet fastsetter.

Siste ledd er strengt for oreigneren. Hvis inngrepet er gjort med hjemmel i forhåndstiltredelse, eller med samtykke fra rettighetshaveren, må oreigneren stå ved inngrepet og betale det endelige vederlaget. Han kan ikke starte, se at vederlaget blir høyere enn ønsket, og så bare trekke seg. Unntaket er hvis noe annet er avtalt med rettighetshaveren.

Kan de starte arbeidet før erstatningen er endelig bestemt?

Ja, men bare hvis det gis samtykke etter § 25. Det er ikke nok at tiltakshaveren har dårlig tid. Det må finnes et formelt samtykke til å sette inngrepet i verk før rettskraftig skjønn.

Hvis du får beskjed om at arbeidet skal starte før skjønnet er ferdig, bør du be om samtykket skriftlig. Spør hvem som har gitt det, når det ble gitt, og hvilke vilkår som gjelder.

Du bør også spørre om skjønn er krevd. Hvis skjønn ikke er krevd, er terskelen strengere. Da kan samtykke bare gis i særtilfeller, og det må settes frist for å kreve skjønn. Fristen kan ikke være lengre enn 3 måneder.

Hvis skjønn er holdt, er situasjonen annerledes. Da sier loven at samtykke skal gis med mindre særlige grunner taler mot det. Men du har fortsatt rett til å uttale deg før avgjørelsen tas.

Hva bør du kreve før de starter?

Du bør først kreve dokumentasjon av eiendommen slik den er før arbeidet. Dette kan være helt avgjørende. Når gravemaskinene har vært der, er det for sent å fotografere opprinnelig terreng, hage, jord, vei, mur, gjerde, drenering eller bygninger.

Be om at det tas bilder, målinger og beskrivelser. Be om at du får kopi. Hvis du er uenig i dokumentasjonen, skriv det.

Deretter bør du kreve forskudd på vederlaget. § 25 sier at forskudd skal settes som vilkår når en part krever det. Du trenger ikke forklare dette med store ord. Skriv: “Jeg krever forskudd på vederlaget etter oreigningslova § 25 tredje ledd.”

Hvis dere ikke blir enige om beløpet, skal myndigheten fastsette det.

Du bør også be om vilkår for gjennomføringen. Dette kan overlappe med § 10. Be om sikring av adkomst, gjerder, drenering, rydding, arbeidstid, midlertidig parkering, støyskjerming eller andre tiltak som trengs.

Hva skjer hvis de starter etter § 25?

Hvis samtykke er gitt, kan inngrepet settes i verk før endelig skjønn. Men flere sikkerhetsregler gjelder.

Du kan kreve forskudd. Staten står inne for at vederlaget blir betalt. Andre søkere enn staten må stille sikkerhet. Oreigneren må stå ved inngrepet og betale det endelige vederlaget.

Du bør likevel følge nøye med. Dokumenter hva som skjer. Ta bilder. Meld skader skriftlig. Sjekk at vilkår følges. Hvis arbeidet går lenger enn samtykket, må du reagere raskt.

Eksempeler

Eksempel · Kari

Kari eier en boligtomt. Kommunen har fått samtykke til å ekspropriere en stripe til ny vei. Skjønn er krevd, men ikke rettskraftig. Kommunen søker om å starte arbeidet før endelig skjønn. Kari får brev om dette. Hun bør ikke bare protestere generelt. Hun bør be om å uttale seg etter § 25 femte ledd. Hun bør kreve at hagen, støttemuren, innkjørselen og vegetasjonen dokumenteres før arbeidet starter. Hun bør også kreve forskudd på vederlaget. Hvis kommunen starter arbeidet etter samtykke, må den stå ved inngrepet og betale det vederlaget som endelig fastsettes. Kari skal ikke bære risikoen for at kommunen senere angrer.

Eksempel · Lars

Lars driver gård. Et selskap vil legge kabel gjennom jordet hans før skjønnet er holdt. De mener prosjektet haster fordi entreprenøren allerede er i området. Her er det viktig at § 25 er strengere når skjønn ikke er krevd. Samtykke kan bare gis i særtilfeller hvis det ville gi urimelig tidshefte å vente på skjønnskravet. Hvis samtykke gis, må myndigheten sette en frist på maks 3 måneder for å kreve skjønn. Lars bør kreve at jordet dokumenteres før arbeid starter. Han bør kreve registrering av drenering, jordtilstand, avlinger, kjørespor og adkomst. Han bør også kreve forskudd.

Vanlige feil

Tro at tiltakshaver kan starte bare fordi ekspropriasjon er vedtatt
Ikke be om å få se samtykke til forhåndstiltredelse
Glemme å kreve forskudd på vederlaget
Ikke dokumentere eiendommen før arbeidet starter
Tro at “haster” alltid er nok før skjønn er krevd
Ikke kreve sikkerhet når søkeren ikke er staten
Godta oppstart uten skriftlige vilkår om adkomst, rydding eller skadebegrensning

Hva bør du gjøre?

Be om kopi av samtykket til forhåndstiltredelse.

Sjekk om skjønn er krevd eller holdt. Dette påvirker vilkårene.

Krev å få uttale deg før avgjørelsen tas.

Krev dokumentasjon av eiendommen før arbeid starter.

Krev forskudd på vederlaget etter § 25 tredje ledd.

Be om konkrete vilkår for gjennomføring.

Sjekk sikkerhet hvis søkeren ikke er staten.

Følg med under arbeidet og dokumenter avvik.

Dumme spørsmål

Kan de begynne å grave før erstatningen er endelig?

Ja, hvis de får samtykke etter § 25. Men du skal få uttale deg, og du kan kreve forskudd.

Hva hvis skjønn ikke er krevd ennå?

Da kan samtykke bare gis i særtilfeller hvis det ville føre til urimelig tidshefte å vente. Myndigheten må sette en frist for å kreve skjønn, og den kan ikke være lengre enn 3 måneder.

Kan jeg kreve forskudd?

Ja. Når samtykke til forhåndstiltredelse gis, skal det etter krav fra en part settes som vilkår at søkeren betaler forskudd.

Hva hvis arbeidet endrer eiendommen før erstatningen vurderes?

Da skal myndigheten sette vilkår om nødvendige undersøkelser, målinger og dokumentasjon før arbeidet starter, hvis endringen gjør det mye vanskeligere å fastsette riktig vederlag.

Kan oreigneren trekke seg etter å ha startet?

Som hovedregel nei. Hvis inngrepet er gjort med hjemmel i samtykke etter § 25, må oreigneren stå ved inngrepet og betale det endelige vederlaget, med mindre noe annet er avtalt.