§ 5 — Hvem som kan få myndighet til å gjøre ekspropriasjonsvedtak

§ 5 handler om hvem som kan bestemme i ekspropriasjonssaker. § 2 sier at ekspropriasjon kan skje etter vedtak av eller samtykke fra Kongen. Men i praksis behandles ikke alle saker av Kongen i statsråd. § 5 åpner derfor for at myndigheten kan delegeres.

Delegere betyr å gi myndighet videre. På vanlig norsk: noen andre får lov til å ta avgjørelsen. Det kan være et departement. I særlige tilfeller kan det være et annet sentralt organ under staten. Statsforvalteren kan også få fullmakt til å gi samtykke til ekspropriasjon.

Dette er praktisk. Ekspropriasjonssaker kan være mange og forskjellige. Noen gjelder store nasjonale tiltak. Andre gjelder mindre lokale tiltak. Det ville vært tungvint om alle saker måtte behandles på øverste nivå. § 5 lager derfor et system der riktig myndighet kan få ansvar.

Men dette betyr ikke at hvem som helst kan bestemme. Fullmakt må være gitt. Den som behandler saken, må faktisk ha myndighet. Hvis et organ ikke har fullmakt, kan det ikke bare fatte vedtak likevel.

For deg som grunneier eller rettighetshaver er dette viktig. Du bør alltid se hvem som har fattet vedtaket eller gitt samtykket. Du bør også spørre hvilket grunnlag de har for å gjøre det. Det er ikke nok at brevet ser formelt ut. Myndigheten må ligge hos riktig organ.

Andre ledd handler om klage. Hovedregelen er god for den som rammes: klage over vedtak etter fullmakt har utsettende virkning. Det betyr at vedtaket som hovedregel ikke kan gjennomføres mens klagen behandles.

Dette er viktig i praksis. Hvis du klager på et ekspropriasjonsvedtak, skal ikke tiltakshaveren bare kunne presse videre som om klagen ikke finnes. Klagen skal normalt stoppe virkningen midlertidig.

Men det finnes unntak. Underinstansen eller overinstansen kan bestemme at klagen ikke skal ha utsettende virkning. Det kan bare gjøres i særlige tilfeller, og bare hvis det ville føre til urimelig heft at klagen stoppet saken.

“Urimeleg hefte” betyr urimelig forsinkelse eller byrde. Det skal altså mer til enn at søkeren synes det er irriterende å vente. Det må være en særlig situasjon der det blir urimelig tungt eller skadelig å la klagen stoppe gjennomføringen.

Tredje ledd handler om skjønnet. I et ekspropriasjonsvedtak kan myndigheten overlate til skjønnet å avgjøre hva inngrepet skal gå ut på, eller hvor omfattende det skal være. Skjønn er den formelle prosessen som blant annet fastsetter vederlag. Men etter § 5 kan skjønnet også få en rolle i å trekke opp selve inngrepets innhold eller omfang.

Det kan være nyttig når detaljene ikke er helt klare på vedtakstidspunktet. Kanskje man vet at det skal eksproprieres til en ledning, men nøyaktig plassering og bredde må vurderes nærmere. Da kan noe overlates til skjønnet, hvis vedtaket åpner for det.

Fjerde ledd sier at det kan gis regler om hvordan fullmakten skal brukes. Det betyr at delegasjonen kan ha rammer. Den kan si hvilke saker organet kan behandle, hvilke vilkår som gjelder, og hvordan myndigheten skal utøves.

Hvem bestemmer i en ekspropriasjonssak?

Det kan være flere mulige myndigheter. Utgangspunktet i § 2 er Kongen. § 5 gjør at myndigheten kan gis videre til departement, sentralt styringsorgan eller statsforvalter.

Du bør derfor ikke bare spørre “kan dette eksproprieres?”. Du bør også spørre “hvem har bestemt dette?”. Det spørsmålet kan være avgjørende.

Hvis et departement har fullmakt, kan departementet fatte vedtak eller gi samtykke. Hvis statsforvalteren har fullmakt i den aktuelle typen sak, kan statsforvalteren gi samtykke. Hvis et annet sentralt organ har fullmakt, må det være særlige grunner og en faktisk delegasjon.

Det er ikke nok at en kommune, et selskap eller en søker ønsker at saken skal gå raskt. Myndigheten må ligge hos den som har fått den.

I praksis kan brevet du får, være litt vanskelig å lese. Det kan stå at “det gis samtykke til ekspropriasjon” eller “søknaden innvilges”. Da bør du se etter hvem som er avsender, hvilket hjemmelsgrunnlag som nevnes, og om det står noe om fullmakt.

Hvis du ikke finner det, kan du be om en enkel forklaring: “Jeg ber om å få opplyst hvilken fullmakt organet bygger sin kompetanse på etter oreigningslova § 5.”

Hva betyr det at klagen har utsettende virkning?

Utsettende virkning betyr at vedtaket settes på vent mens klagen behandles. Det er en viktig trygghet.

La oss si at statsforvalteren gir samtykke til ekspropriasjon av en del av tomten din. Du klager innen fristen. Da er hovedregelen etter § 5 at klagen stopper gjennomføringen. Tiltakshaveren kan ikke bare opptre som om saken er endelig.

Men utsettende virkning er ikke absolutt. Myndigheten kan bestemme at klagen ikke skal stoppe saken. Det krever særlige forhold. I tillegg må det være slik at utsettende virkning ville føre til urimelig heft.

Dette er en høyere terskel enn vanlig praktisk ulempe. Mange tiltakshavere vil tape tid hvis en klage stopper saken. Det er normalt. Loven krever mer. Det må være urimelig å vente.

For deg som klager, er dette viktig. Hvis du får beskjed om at klagen ikke har utsettende virkning, bør du be om begrunnelsen. Hvilke særlige forhold er vist til? Hvorfor blir det urimelig heft å vente? Hva er vurdert på din side?

Hvis det ikke er begrunnet skikkelig, bør du reagere skriftlig.

Hva skjer hvis feil myndighet har bestemt?

Hvis feil myndighet har fattet vedtak, kan det være en alvorlig feil. Ekspropriasjon krever klar hjemmel og riktig kompetanse. Kompetanse betyr myndighet til å bestemme.

Du bør ta dette opp skriftlig. Spør hvilket vedtak eller hvilken forskrift som gir organet fullmakt etter § 5. Be om at svaret gis før saken går videre.

Hvis du allerede har fått et vedtak, bør du vurdere å ta dette med i klagen. Skriv konkret: “Jeg ber klageinstansen vurdere om vedtaksorganet hadde nødvendig fullmakt etter oreigningslova § 5.”

Dette er bedre enn å skrive generelt at saken er feil. Jo mer presist du peker, desto lettere blir det for klageinstansen å behandle innsigelsen.

Les vedtaket nøye. Finn ut hvem som har fattet det. Se etter ord som “fullmakt”, “delegasjon”, “samtykke”, “Kongen”, “departementet” eller “statsforvalteren”.

Sjekk om det står hvordan du kan klage. Vedtak skal normalt opplyse om klageadgang, klagefrist og klageinstans.

Hvis du klager, skriv klart at du ber om utsettende virkning dersom det er noen tvil. Selv om § 5 sier at klagen som hovedregel har det, er det lurt å være tydelig.

Hvis du får beskjed om at klagen ikke stopper saken, be om særskilt begrunnelse. Spør hvilke særlige forhold som gjør at utsettende virkning nektes.

Følg med på om saken går til skjønn. Hvis vedtaket sier at skjønnet skal avgjøre omfanget, må du forberede deg på å argumentere der.

Ta vare på alle dokumenter. Vedtak, klage, svar, kart og e-poster kan få betydning både for om inngrepet er gyldig, og for vederlaget senere.