§ 49. Odelstakst: slik verdsettes odelseiendom
- Odelstakst er verdsettingen ved odelsløsning.
- Verdien settes ut fra naturlig og påregnelig bruk som kan forenes med hovedsakelig landbruk.
- Samme regel gjelder når noen overtar på odel ved arveskifte eller skifte mellom ektefeller.
- Ved skiftetakst gjelder § 50 og § 71 andre ledd tilsvarende så langt de passer.
§ 49. Odelstakst
Paragrafen sier hvordan en eiendom skal verdsettes når den løses på odel. Denne verdsettingen kalles odelstakst. Taksten bygger på den bruken av eiendommen som er naturlig og kan påregnes på stedet, og som er forenlig med at eiendommen i hovedsak brukes til landbruk.
Andre ledd utvider regelen til to andre situasjoner: når noen overtar en eiendom med odelsrett ved arveskifte, og når noen gjør det ved skifte mellom ektefeller. Verdsettingen følger da samme regel. Regelen gjelder altså ikke bare i en vanlig løsningssak, men også når en arving overtar ved skifte.
Skjer verdsettingen ved skiftetakst, gjelder to andre bestemmelser tilsvarende så langt de passer (§ 50 og § 71 andre ledd). § 50 gjelder avløsning av heftelser (byrder på eiendommen) som takstverdien dekker. § 71 andre ledd gjelder heftelser som ikke dekkes av takstsummen. Slike heftelser faller bort når løsningen er gjennomført. Saksøkeren kan kreve at det tas inn i dommen hvilke heftelser det gjelder.
Selve skiftetaksten er regulert i arveloven. Der står at taksten som hovedregel skal tilsvare hva eiendelen kan selges for, hvis ikke noe annet er fastsatt. Skiftetaksten hører under tingretten. Krever noen på skiftet å overta en eiendom på grunnlag av odels- eller åsetesrett, styrer og deltar dommeren i taksten.
Blant heftelsene som § 50 nevner, er for eksempel kjøpekontrakt, forpaktning og panterett. Løsningsmannen kan kreve slike heftelser avløst hvis de er påheftet etter at foreldelsesfristen begynte. To paragrafer viser til § 49: § 20b, om følgene av ikke å gå inn i et kjøpstilbud, og § 56 om åsetestakst.