§ 20 b. Følgene av å avslå et odelskjøpstilbud

Odelslova·LOV-1974-06-28-58

Kort oppsummert

Avslår du et kjøpstilbud eller svarer ikke i tide, mister du løsningsretten hvis jorda selges på samme vilkår innen to år.
Har kjøperen selv odelsrett, havner du bak både kjøperen og hans eller hennes linje i odelsrekken.
Vilkårene i det senere salget må være reelle og saklig begrunnet for at regelen skal slå inn.
Et forbehold om odelstakst etter § 49 regnes ikke som avslag på tilbudet.

Lovteksten ordrett

§ 20 b. Konsekvensar av ikkje å gå inn i kjøpstilbodet, halde tilbodsfristen og å fremje krav om atterhald

Dei som avslår kjøpstilbodet, eller som ikkje svarar innan fristen, kan ikkje løyse odelsjorda når jorda innan to år rekna frå tilbodsfristen gjekk ut blir avhenda på dei vilkår som var fastsett i tilbodet, og desse vilkåra lyt reknast som reelle og sakleg velgrunna. Har den som tek over odelsjorda odelsrett, blir den som fekk tilbodet ståande etter den som overtek og hans line i odelsrekkja.

Det blir ikkje rekna som avslag på tilbodet om det i svaret blir tatt atterhald om at vederlaget må fastsetjast i samsvar med reglane i odelslova § 49.

Kilde: Lovdata — Odelslova § 20 b

Hva betyr dette?

§ 20 b beskriver følgene av å si nei til et kjøpstilbud etter § 20, eller å ikke svare innen fristen i § 20 a. Den som avslår eller lar fristen løpe ut, mister retten til å løse odelsjorda dersom den innen to år etter at fristen gikk ut, blir solgt på nøyaktig de vilkårene som sto i tilbudet – forutsatt at vilkårene var reelle og saklig begrunnet, ikke bare et påskudd. Har den som til slutt overtar jorda selv odelsrett, rykker den som fikk tilbudet ned i odelsrekken, bak både den nye eieren og dennes linje. Det regnes likevel ikke som avslag om svaret inneholder et forbehold om at vederlaget må fastsettes etter reglene om odelstakst i § 49.

Regelen gjør at den odelsberettigede ikke kan spekulere i å avslå et tilbud og likevel senere kreve å overta til samme pris. Tenk deg en person som takker nei til et kjøpstilbud på en gård; selges gården så til nøyaktig de samme vilkårene innen to år, kan denne personen ikke plutselig ombestemme seg og kreve å løse eiendommen på odel. Er den nye eieren selv odelsberettiget, må den som takket nei, i tillegg finne seg i å stå bak både den nye eieren og hele hans eller hennes linje i odelsrekken.

§ 20 b bygger direkte videre på selve kjøpstilbudet i § 20 og fristreglene i § 20 a, og henger sammen med kostnadsreglene ved takst i § 20 c, siden et forbehold om odelstakst nettopp er unntaket fra hva som regnes som avslag. § 19 gir det generelle bakteppet om hvem odelsretten kan gjøres gjeldende mot, mens § 21 til § 24 setter egne skranker for løsningsretten som kommer i tillegg til denne bestemmelsen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i odelslova →