§ 50. Pliktdelsarv: Hvor mye må barna få?
Barna dine har lovfestet krav på pliktdelsarv: to tredjedeler (2/3) av formuen din. Resten kan du testamentere til hvem du vil. Men pliktdelsarven kan aldri overstige 15 ganger grunnbeløpet (ca 1,9 mill kr) per barn.
To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Arvelateren kan bare rå over pliktdelsarven ved testament hvis det er særskilt hjemmel for dette i lov eller livsarvingene samtykker.
Hovedregelen: 2/3 av din formue er låst til barna. Du har bare frihet over den siste 1/3 (fri arv).
Taket på 15G: Rike folk slipper å gi alt til barna. Har du to barn og 30 millioner, har hvert barn krav på maks 15G (ca 1,9 mill). Totalt ca 3,8 millioner. De resterende 26+ millionene er fri arv.
Eksempel: Har du 3 millioner og to barn: 2 millioner er bundet (2/3). Du kan testamentere de siste 1 million fritt. Lars og Anne har krav på 1 million hver som pliktdel. Lars strykes ikke fra arven, uansett hvilke testamenter du skriver.
Jens eier 3 millioner, ugift. Skriver testament: «Datteren Anne skal arve absolutt alt». Sønnen Lars saksøker. 2/3 av 3 mill = 2 mill er bundet. Lars og Anne har krav på 1 mill hver i pliktdel. Testamentet er ugyldig for Lars sin pliktdel. Lars får 1 million. Anne beholder resten.
- Prøve å gjøre barn arveløse via testament «fordi vi ikke har snakket på 20 år» — det underkjennes alltid for pliktdelens del
- Glemme at 15G-taket regnes ut fra G-verdien den dagen du dør, ikke den dagen du skriver testamentet
Regn ut verdien av det du eier minus gjeld. 1/3 av nettoformuen er din frie pott. Det er den du kan lage moro med i et testament. For verdier over 15G per barn er du enda friere — og bør absolutt bruke det.