§ 34. Gjenlevende ektefelles vern mot felles barn og barnebarn

Odelslova·LOV-1974-06-28-58

Kort oppsummert

Felles barn og barnebarn kan ikke ta odelsjord fra den gjenlevende før den gjenlevende har pensjon eller full uføretrygd og barnet er 18 år.
Fra 25 år kan barnet komme tidligere til hvis det er klart urimelig at den gjenlevende fortsetter.
Vernet gjelder også særeie, og samboere i ekteskapslignende forhold.
Paragrafene 35 til 39a bygger ut vernet for andre grupper og setter vilkår for det.

Lovteksten ordrett

§ 34. Attlevande sitt vern overfor barn og barnebarn

Er ein ektemake avliden og let etter seg odelsjord i felleseige med den attlevande som ikkje har best odelsrett, kan felles barn eller barnebarn ikkje ta eigedomen frå den attlevande før denne har fått alderspensjon eller full uføretrygd etter folketrygdloven og barnet har fylt 18 år. Når barnet (barnebarnet) har fylt 25 år, kan det også elles få rett til å overta eigedomen, når det under omsyn til begge partane ville vere klårt urimeleg om den attlevande skulle halde fram med å bruke eigedomen.

Desse reglane gjeld og om eigedomen var særeige for den avlidne, dersom det mellom ektemakane gjaldt slik eigeskipnad som nemnt i lov om ekteskap §§ 42 tredje ledd og 43.

Første stykket gjeld tilsvarande når attlevande i ekteskapsliknande sambuarforhold blir eigar av avlidnes odelsjord.

Kilde: Lovdata — Odelslova § 34

Hva betyr dette?

Paragrafen beskytter en gjenlevende ektefelle mot at felles barn eller barnebarn tar over odelsjorda for tidlig. Forutsetningen er at den døde etterlot odelsjord i felleseie (eiendom ektefellene eide sammen), og at den gjenlevende ikke selv har best odelsrett. Barnet må vente til to ting har skjedd: den gjenlevende har fått alderspensjon eller full uføretrygd, og barnet er fylt 18 år. Fra 25 år kan barnet eller barnebarnet også overta før pensjonsvilkåret er oppfylt, hvis det ville være klart urimelig at den gjenlevende fortsatte å bruke eiendommen. Det tas hensyn til begge parter.

Vernet gjelder også når eiendommen var den avdødes særeie (eiendom utenfor felleseiet), hvis ektefellene hadde en eiendomsordning som lov om ekteskap viser til. Samboere i ekteskapslignende forhold får samme vern når den gjenlevende blir eier av den avdødes odelsjord. Eksempel: en gjenlevende ektefelle overtar odelsjord, og et felles barn har fylt 18 år, men ikke 25 år. Barnet kan ikke kreve gården før den gjenlevende har fått pensjon eller full uføretrygd. Først fra 25 år åpnes det for å kreve den tidligere hvis det er klart urimelig at den gjenlevende fortsetter.

Paragrafen er den første av flere vernebestemmelser i kapittelet. Paragraf 35 gjelder særkullsbarn (den avdødes barn som ikke er felles med den gjenlevende) og deres barn. De kan ikke ta jorda før barnet har fylt 18 år, men vernet kan forlenges hvis noe annet ville være klart urimelig. Paragraf 36 gjelder andre odelsberettigede. De kan i utgangspunktet ikke gjøre odelsretten gjeldende mot den gjenlevende ektefellen når eiendommen har vært i felleseie i minst fem år. Etter § 37 kan den gjenlevende kreve vern for bare én eiendom i et bo med flere. Paragraf 38 gir rett til gratis husrom for den som må gi fra seg eiendommen. Paragraf 39 setter krav om at den gjenlevende bor på og driver eiendommen, og § 39a viser til kapittel XIV for saksgangen når en odelsberettiget krever eiendommen. Paragraf 48, om vernetilfellene, viser også hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i odelslova →