Har samboeren min noen rett til gården jeg har løst på odel?

Samboer og odelsgård: ingen rett uten videre

Du har løst en gård på odel, og skjøtet står på ditt navn. Er samboeren din ikke medeier, har han eller hun ingen rett til selve gården bare fordi dere lever sammen. Odelsloven gir ikke samboerskap noen egen odelsrett til en gård som bare du eier. Odelsrett går etter slekt, ikke etter parforhold.

Boplikten etter odelsløsning er heller ikke noe samboeren kan oppfylle for deg. Den er knyttet til deg som eier: du må selv bo på eiendommen og være registrert bosatt der. Reglene står i konsesjonsloven § 5 og § 6, se konsesjonsloven.

Reglene om konsesjonsfrihet for ektefeller gjelder også for samboere i ekteskapsliknende forhold som fyller vilkårene i arveloven. Hvis samboeren er den som skal erverve gården, gjelder derfor samme boplikt for ham eller henne.

Når samboere kan hevde odel sammen

Loven har regler for dem som driver jord sammen. Blir to samboere i et ekteskapslignende forhold eiere av en eiendom med like deler, og sameiet varer i hele hevdstiden på 20 år, hevder de odelsrett for seg selv og for fellesbarn og særkullsbarn. Dør en av dem før hevdstiden er ute, får fellesbarn og særkullsbarn likevel odelsrett når den som lever, fullfører hevden (odelsloven § 15). Som samboer regnes den som fyller vilkårene i arveloven § 2 tredje ledd: to personer over 18 år som bor sammen i et ekteskapsliknende parforhold, og som ikke er gift eller samboer med andre.

Når jord er odlet av samboere sammen, får de lik odelsprioritet. Har de barn sammen, får disse bedre odelsrett enn særkullsbarn (§ 13).

Mellom samboer og eier går det ikke foreldelsesfrist hvis den ene har heimel til eiendom som den andre har bedre odelsrett til (§ 47).

Når eieren dør: samboerens vern

Dør du, og samboeren din blir eier av din odelsjord, har samboeren et vern mot noen av de odelsberettigede. Barn og barnebarn kan etter odelsloven § 34 ikke ta eiendommen fra den som lever, før han eller hun har fått alderspensjon eller full uføretrygd og barnet har fylt 18 år. Mot dine særkullsbarn gjelder § 35, og mot andre odelsberettigede § 36. Vernet forutsetter at samboeren bor på eiendommen og driver den, og at samboerforholdet er ekteskapsliknende (§ 39).

Regelen om gratis husrom i § 38 nevner bare ektefelle.

Økonomiske krav hvis samboeren har bidratt

Samboere har ikke de samme lovfestede økonomiske rettighetene som ektefeller. Likevel kan en samboer som har betalt for oppussing, bidratt til kjøp eller jobbet på gården, ha krav ved samlivsbrudd. Dette avgjøres etter ulovfestede regler om sameie og vederlag, og det avhenger av hva dere har avtalt og hva hver av dere har bidratt med. Se vederlagskrav mellom samboere og bevis for eierandel i boligen.

Det beste er å ha en skriftlig avtale om hvem som eier hva og hva som skjer ved brudd. Loven gir ikke et fast beløp eller en fast brøk.

Overfører du en andel i gården til samboeren, er det en avhending til noen uten odelsrett. Det kan få betydning for andre odelsberettigedes rett til å løse gården, og for tilbakesøking hvis du er innenfor de første fem årene etter din egen løsning. Tenk derfor gjennom en slik overføring før den skjer.

En avtale mellom dere kan gi samboeren økonomiske rettigheter, for eksempel et krav på oppgjør ved brudd. Den kan derimot ikke gi ham eller henne odelsrett. Odelsrett kan ikke overføres til andre, og den som er odelsberettiget, kan bare skriftlig binde seg til ikke å gjøre den gjeldende (§ 25).

Kort oppsummert

• Samboeren din har ingen odelsrett og ingen lovfestet rett til gården du har løst alene.
• Boplikten er din egen, og samboeren kan ikke oppfylle den for deg.
• Eier samboere en eiendom med like deler i 20 år, hevder de odel sammen.
• Dør du, kan samboeren som eier odelsjorda, ha vern mot noen odelsberettigede.
• Har samboeren bidratt økonomisk, kan han ha krav etter reglene om sameie og vederlag.