§ 42. Slik oppretter dere særeie (Ektepakt)
Hvis dere skal skilles, sier loven at alle verdiene deres skal deles i to. Ønsker dere å unngå dette, må dere avtale "særeie". Dette må gjøres i et strengt formelt dokument som kalles en ektepakt. Særeie betyr at den som eier tingen, får beholde hele verdien selv.
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.
Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.
Hovedregelen i Norge er at ektefeller har "felleseie". Felleseie betyr ikke at dere eier tingene sammen mens dere er gift (det styrer du selv etter § 31), men det betyr at den totale pengeverdien av alt dere eier skal deles 50/50 den dagen dere skilles.
Paragraf 42 gir dere lov til å bygge en mur rundt økonomien deres. Dere kan inngå en skriftlig avtale (ektepakt) hvor dere bestemmer at verdiene skal holdes utenfor delingen. Dette kalles særeie. Særeie betyr kort og godt: "Mitt er mitt, og det skal du ikke ha halvparten av hvis vi skilles."
Loven er veldig fleksibel på hvordan dere bygger denne muren. Dere kan avtale:
- Fullstendig særeie: Absolutt alt hun eier er hennes, og alt han eier er hans.
- Delvis særeie: Bare hytta han arvet er særeie. Resten av økonomien (huset, bankkontoene) er felleseie og deles likt.
- Tidsbegrenset særeie: Pengeverdiene er særeie de første ti årene av ekteskapet. Er dere fortsatt gift på 10-årsdagen, går alt automatisk over til felleseie.
- Betinget av barn: Dere har særeie nå, men hvis dere får et barn sammen, faller særeiet bort og alt blir felleseie.
Hva skjer når noen dør? Det tredje avsnittet handler om døden. Ofte lager man særeie bare for å beskytte seg ved skilsmisse. Hvis dere forblir gift hele livet og en dør, vil den som lever lengst kanskje slite økonomisk hvis huset var den avdødes særeie. Derfor kan dere skrive i ektepakten at særeiet bare gjelder "i live", men blir felleseie igjen hvis ekteskapet oppløses ved død. Da sikrer dere hverandre som eldre.
Håkon eier et rørleggerfirma som er verdt flere millioner. Han skal gifte seg med Ingrid. Håkon ønsker ikke at firmaet skal måtte selges eller deles opp for å betale ut Ingrid hvis de en dag skiller seg. Håkon og Ingrid går til en advokat og lager en ektepakt. I ektepakten avtaler de "delvis særeie". Rørleggerfirmaet er Håkons særeie i sin helhet. Alt annet de kjøper i fremtiden (hus, bil og sparepenger) er felleseie. Hvis de skilles, beholder Håkon firmaet 100 prosent, mens huset og bilen deles likt.
- Å skrive særeieavtalen på en serviett i stua (den er verdiløs; det må gjøres som en formell ektepakt med to vitner)
- Å tro at særeie betyr at man ikke arver hverandre (særeie gjelder ved skilsmisse; ved død har du fortsatt krav på lovbestemt ektefellearv)
- Å lage fullt særeie, og deretter la den ene ektefellen betale all mat mens den andre betaler ned huslånet (da blir den ene rik og den andre fattig ved skilsmisse)
Skal dere ha særeie? Ta gjerne en prat med en advokat for å sikre at dere tenker på alle konsekvensene. Loven (Brønnøysundregistrene) har et fast skjema for Ektepakt. Dette må fylles ut, signeres av dere begge samtidig foran to myndige vitner, og deretter tinglyses (sendes inn til registeret) for å være hundre prosent sikkert mot konkurs og kreditorer.