Ekteskapsloven

§ 43 — Avtale om å sitte i uskiftet bo med særeie

Vanligvis må man betale ut arvingene hvis den som døde hadde særeie. Men gjennom en ektepakt kan dere avtale at den som lever lengst, får beholde særeiet uskiftet.

Kort svar

"Uskiftet bo" betyr at du som gjenlevende ektefelle kan utsette arveoppgjøret med barna og fortsette å bo i huset og bruke pengene. Arveloven sier at dette bare gjelder automatisk for felles verdier (felleseie). Paragraf 43 lar dere opprette en ektepakt som gir dere den samme retten overfor hverandres særeie.

Paragraftekst

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf § 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 29 tredje ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Når vi bygger økonomiske murer rundt oss i ekteskapet (særeie), kan det skape problemer den dagen en av oss dør.

Norsk arvelov er tydelig: Dør partneren din, har du rett til å la være å dele ut arven til fellesbarna deres med en gang. Du kan beholde hus, bil og bankkonto og leve som før (uskiftet bo). Men denne tryggheten gjelder normalt bare for verdier som var felleseie. Hadde ektemannen din hundre prosent særeie på boligen deres, krever loven at skiftet (arveoppgjøret) skjer umiddelbart, og barna skal ha sin arv. Da risikerer du å måtte selge huset for å betale barna hans.

For å unngå dette, finnes § 43. Dere kan inngå en ektepakt som sier: "Selv om huset er mitt særeie hvis vi skilles, skal du få lov til å sitte i uskiftet bo med det hvis jeg dør."

Da får kona trygghet som eldre. Men loven legger inn en byttehandel: Hvis kona takker ja til å sitte uskiftet med hans særeie, kastes også hennes egne særeiepenger automatisk inn i potten, slik at barna får arv av en større pott til slutt. (Dette kan dere avtale dere bort fra i ektepakten hvis dere vil).

Eksempel

Eksempel · Eva og Håkon

Håkon eier en gård som har vært i familien hans i generasjoner. Han har tinglyst gården som sitt særeie i en ektepakt. De har to barn sammen. Håkon ønsker at barna til slutt skal få gården, men hvis han dør ung, vil han ikke at Eva skal tvinges til å selge den for å gi barna penger. I ektepakten avtaler de derfor (etter § 43) at Eva har rett til å sitte i uskiftet bo med særeiegården. Når Håkon dør ti år senere, overtar Eva driften av gården. Barna får ingen arv før Eva velger å skifte, eller hun selv dør.

Vanlige feil

Å glemme særkullsbarn: Paragrafen gjelder bare rettighetene dere to i mellom. Har partneren din barn fra et tidligere forhold (særkullsbarn), hjelper ikke ektepakten alene. Særkullsbarn må alltid gi samtykke til uskifte.
Å skrive særeie i ektepakten for å beskytte seg mot skilsmisse, men glemme å tenke på hva som skjer ved død.

Hva bør du gjøre?

Har dere særeie, bør dere alltid ta en samtale om døden. Hvordan vil partneren min klare seg hvis jeg dør og alle verdiene går rett til barna? For å gi partneren trygghet, bør dere oppdatere ektepakten deres med et avsnitt om at "Lengstlevende har rett til å sitte i uskiftet bo med førstavdødes særeie."

Dumme spørsmål

Får barna noe å si på dette?

Hvis barna er deres *felles* barn, har de ingenting de skulle ha sagt. Deres ektepakt overstyrer barnas krav på umiddelbar arv. Er barna fra et tidligere forhold, har barna rett til å si "nei, vi vil ha arven vår nå". Da må du betale dem ut.