§ 21. Når retten kan nekte odelsløsning fordi det er klart urimelig
- Retten kan nekte odelsløsning når det er klart urimelig at den som løser, driver eieren bort.
- Første ledd gjelder løsning fra yngre søsken som har overtatt fra foreldrene.
- Andre ledd gjelder eiere med eller uten odelsrett, tredje ledd utlegg på skifte.
- Saker etter tredje ledd behandles som vanlig søksmål.
§ 21. Løysingsnekt når samtykke til løysing vil vere klårt urimeleg
Paragrafen gir retten adgang til å nekte odelsløsning i tilfeller der løsning ville slå klart urimelig ut. Første ledd gjelder en odelsberettiget som vil løse en eiendom fra en yngre bror eller søster som nå eier eiendommen etter å ha overtatt den fra foreldrene. Retten kan si nei hvis det er klart urimelig at den eldre får drive den yngre bort. Retten kan blant annet se på om den eldre lenge har vært borte og arbeider i et annet yrke som han eller hun har utdannet seg til, mens den yngre har blitt hjemme, hjulpet til på gården og må regnes som skikket til å drive den.
Andre ledd utvider regelen. Løsning kan også i andre tilfeller nektes mot en eier som har eller ikke har odelsrett, når det er klart urimelig at den som løser, får drive eieren bort. Da er det ikke lenger et krav at eieren er en yngre søsken som overtok fra foreldrene.
Tredje ledd gjelder skifte. Krever en odelsberettiget å få eiendommen utlagt til seg på skiftet, og det ville være klart urimelig overfor en annen som har del i skiftet med dårligere odelsrett, kan retten avgjøre saken annerledes ut fra de samme hensynene som i første ledd. Saken behandles da som et søksmål (vanlig rettssak).
Eksempel: en odelsberettiget har lenge vært borte og arbeider i et yrke som vedkommende har utdannet seg til. Den yngre søsken har blitt hjemme, hjulpet til og overtatt gården fra foreldrene. Krever den eldre å løse gården, kan retten vurdere om det ville være klart urimelig overfor den yngre.
I samme kapittel står også regler om når noe slett ikke kan løses på odel: utskilt tomt til bolig og liknende (§ 22), eiendom som ikke lenger oppfyller vilkårene for dyrkajord på grunn av endrede forhold (§ 23) og småbruk som er skilt ut med samtykke fra landbruksmyndigheten og har hus (§ 24). Ved salg til en som ikke har best odelsrett, gjelder egne regler om kjøpstilbud i § 20 til § 20c. Etter § 25 kan en odelsberettiget ikke gi fra seg odelsretten til andre, men han eller hun kan love skriftlig å la være å bruke den. Tre andre paragrafer viser til § 21: § 52 (åsetesrekkefølgen), § 64 (særskilt førehaving og dom) og § 65 (rettsmøte, mekling, frifinningsdom og odelstakst).