Kan odelsretten gjøres gjeldende mot en kjøper som fikk konsesjon?
Ja. Når det står odel mot konsesjon, hindrer ikke konsesjonen at en med odelsrett krever gården løst. Konsesjon er en offentlig tillatelse til å erverve eiendommen, mens odelsretten er en privatrettslig rett mot eieren, og odelsloven har ingen regel om at konsesjon stenger for løsning. Kravet må fremmes innen seks måneder etter at kjøperens skjøte er tinglyst.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Odel mot konsesjon: to forskjellige ting
Konsesjon er en tillatelse fra det offentlige. Etter konsesjonsloven § 2 kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse, med de unntakene loven selv gir. Myndighetene vurderer blant annet hensynet til bosettingen, om ervervet gir en driftsmessig god løsning, og om kjøperen er skikket til å drive eiendommen.
Odelsretten er noe annet. Den er en rett for personer i en bestemt slekt til å løse inn odelsjord til en pris fastsatt ved odelstakst. Odelsloven § 19 sier at odelsretten kan gjøres gjeldende både mot fremmede og mot odelsberettigede lenger ute i odelsrekka. Loven har ikke noe unntak for kjøpere som har fått konsesjon. Konsesjonen sier at kjøperen kan eie gården. Den sier ingenting om at slekta har mistet løsningsretten.
Fristen er seks måneder fra tinglysing
Retten til å løse må gjøres gjeldende innen seks måneder fra den dagen dokumentet som gir den nye eieren full hjemmel, blir tinglyst (odelsloven § 40). Det gjelder også ved arv. Ved tvangssalg regnes fristen fra tinglysingen av tvangssalgsskjøtet.
Her henger konsesjon og odel sammen. Et erverv som krever konsesjon, kan ikke tinglyses før konsesjonen er gitt (konsesjonsloven § 15). Er konsesjon nødvendig, begynner altså løsningsfristen først å løpe etter at konsesjonen er på plass og skjøtet er tinglyst. Kjøpet kan også tinglyses uten konsesjon der kjøperen er unntatt konsesjonsplikt, for eksempel som nær slekt.
Fristen er streng. Går det seks måneder uten at noen med odelsrett har tatt skritt og løst eiendommen, taper slekta odelsretten når eieren ikke har odel (odelsloven § 41). Å sende en stevning til eieren som har grunnbokshjemmel, er nok til å avbryte fristen.
Hva som kan stoppe løsningen likevel
At konsesjonen ikke stenger for odel, betyr ikke at alle kan løse. Det er andre grunner som kan stå i veien:
- Retten kan nekte løsning når det vil være klart urimelig at du får drive eieren bort (odelsloven § 21).
- Er eiendommen ikke lenger odlingsjord, for eksempel fordi arealet er under grensene, kan den ikke løses (§ 23).
- Utskilte tomter til bolig, forretning, industri, lager, naust og garasje kan ikke løses på odel (§ 22).
- Har du avslått et kjøpstilbud fra selgeren, kan du ikke løse jorda dersom den innen to år etter tilbudsfristen selges på de tilbudte vilkårene (§ 20 b).
- Har du selv solgt odelsjord, har du ikke løsningsrett mot kjøperen (§ 19).
Konsesjon er altså ikke et hinder, men odelsreglene har sine egne begrensninger.
Når du også må søke konsesjon selv
En odelsberettiget slipper konsesjon når han kjøper eller løser eiendommen (konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 2). Er eiendommen bebygd og har mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten betinget av boplikt: du må bosette deg der innen ett år og bo der i minst fem år.
Vil du ikke bo på gården, kan du søke konsesjon i stedet. Søker du konsesjon fordi boplikten ikke skal oppfylles, skal retten utsette den endelige avgjørelsen i løsningssaken til konsesjonsspørsmålet er avgjort (odelsloven § 27).
Slik reiser du saken og hva som skjer etter en seier
Den som vil løse en eiendom på odel, må ta ut stevning mot eieren ved tingretten der eiendommen ligger, og saken skal ikke innom forliksrådet (odelsloven § 60). Eier er den som har overtatt ved bindende avtale eller på annet rettsgrunnlag. En stevning mot den som har grunnbokshjemmel, er alltid nok til å avbryte fristen.
Retten fastsetter prisen ved odelstakst. Verdsettingen skal bygge på den bruken av eiendommen som er naturlig og påregnelig på stedet, og som kan forenes med at eiendommen hovedsakelig brukes til landbruk (§ 49). Dommen eller fravikelseskjennelsen pålegger eieren å skrive ut skjøte mot at du betaler løsningssummen. Tidspunktet for skjøting, betaling og overtakelse skal som hovedregel settes til 14. april førstkommende (§ 70). Konsesjonen til den som mistet gården, har ingen betydning for dette oppgjøret.
Leyla og gården i Hallingdal
Sindre kjøper en gård i Hallingdal og får konsesjon i mars. Skjøtet blir tinglyst 12. mars. Leyla er barnebarn av mannen som solgte, har best odelsrett og hører om salget først i juni.
Fristen går ut 12. september. Leyla tar ut stevning mot Sindre i august. At Sindre har konsesjon, er ikke noe forsvar mot kravet. Leyla må selv bo på gården eller søke konsesjon, siden eiendommen har 60 dekar fulldyrket jord og er bebygd. Hadde hun ventet til oktober, ville fristen vært ute, og odelsretten for denne slekta kunne vært tapt.
Kort oppsummert
- Odel mot konsesjon: at kjøperen har konsesjon, hindrer ikke at slekta krever gården løst.
- Odelsretten gjelder mot fremmede, uavhengig av om kjøperen har offentlig tillatelse til å eie.
- Fristen er seks måneder fra tinglysingen av kjøperens skjøte, og den løper også ved arv og tvangssalg.
- Andre regler kan likevel stoppe løsningen, som klart urimelighet, tomteregelen og kravet til odlingsjord.
- Den som løser, må selv oppfylle boplikten eller søke konsesjon hvis eiendommen er over arealgrensene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.