§ 64. Særskilt avgjørelse av løsningsretten
Lovteksten ordrett
§ 64. Særskilt førehaving og dom
Gjer saksøkte i tilsvaret gjeldande at saksøkjaren ikkje har løysingsrett, eller at løysing bør nektast etter § 21, kan dette spørsmålet takast opp til særskilt førehaving og avgjerd ved dom, såframt denne framgangsmåten synes mest føremålstenleg. I så fall held saka fram etter dei vanlege reglane i tvisteloven.
Hva betyr dette?
§ 64 lar domstolen ta stilling til et bestemt spørsmål før resten av saken går videre: om saksøkeren faktisk har rett til å løse eiendommen på odel, eller om løsning bør nektes etter § 21, for eksempel fordi det ville være klart urimelig om en eldre slektning fortrengte en yngre som har drevet gården. Finner retten dette mest hensiktsmessig, avgjøres spørsmålet særskilt ved dom, og saken fortsetter deretter etter tvistelovens vanlige regler.
Bestemmelsen henger sammen med §§ 60–63, som regulerer selve søksmålet, og med §§ 65 til 68, som beskriver den videre behandlingen dersom spørsmålet ikke avgjøres særskilt.