Kan søsken løse gården når den gis til barnet med dårligere odel?

Hvem som har best odelsrett blant søsken

Mellom etterkommerne til odlaren går eldre søsken foran yngre, med sin linje. Det gjelder uansett kjønn og uavhengig av når barna er født (odelsloven § 12). Eier en far gården med odel og gir den til sitt yngste barn, har de eldre søsknene bedre odelsrett enn mottakeren.

Odelsretten kan gjøres gjeldende både mot fremmede og mot odelsberettigede lenger ute i odelsrekken. For å løse kreves det at eiendommen fortsatt er odlingsjord og at den som løser, har odelsrett etter reglene i § 8 og § 9.

Har du adoptivbarn i søskenflokken, kommer de inn i den vanlige rekkefølgen, men med prioritet etter adopsjonstidspunktet. Er adoptivbarnet ektefellens eller samboerens særkullsbarn, kan det ikke få dårligere prioritet enn før adopsjonen (§ 12 andre ledd).

Seksmånedersfristen og hva den utløses av

Retten til å løse må gjøres gjeldende innen seks måneder fra den dagen dokumentet som gir den nye eieren full heimel, blir tinglyst (odelsloven § 40). Fristen gjelder uansett om barnet har fått gården ved kjøp, gave eller arv. Har ingen løst innen fristen, mister slekta normalt odelsretten etter § 41.

Løsningssummen fastsettes ved odelstakst. Den er altså ikke nødvendigvis den prisen far og barnet avtalte, og kan avvike fra gavens verdi. Taksten bygger på den bruken av eiendommen som er naturlig og påregnelig på stedet, og som kan forenes med at eiendommen hovedsakelig brukes til landbruk.

Selve saken reises på vanlig måte med stemning til tingretten der eiendommen ligger, og det skal ikke være mekling i forliksrådet. Den som vinner, får skjøte mot å betale løsningssummen (§§ 60 og 61).

Kjøpstilbud og fraskriving kan fjerne retten

Eieren kan velge en annen vei. Vil han avhende til noen som ikke har best odelsrett, og de er enige om vilkårene, kan han først tilby de odelsberettigede å gå inn i kjøpet på de samme vilkårene (§ 20). Svarfristen kan ikke være kortere enn to måneder. Avslår søsknene eller svarer de ikke, kan de ikke løse gården dersom den innen to år fra tilbudsfristen overdras på vilkårene fra tilbudet. Den som overtar og har odelsrett, går da foran dem i odelsrekken.

Et søsken kan også selv ha gitt avkall. En odelsberettiget kan ikke overføre odelsretten til andre, men han kan skriftlig binde seg til ikke å gjøre den gjeldende, overfor enkeltpersoner eller i det hele (§ 25). Se fraskrive odelsrett. Barn født etter fraskrivingen får ikke større rett enn den som skrev seg fra den.

Foreldre som vil gi gården til et yngre barn, kan sørge for at eldre søsken skriver fra seg retten skriftlig før overdragelsen, eller gi dem et kjøpstilbud etter § 20. Gjør de ingen av delene, kan overdragelsen bli møtt med et løsningskrav.

Når retten kan nektes: klart urimelig

Vil et eldre søsken løse gården fra et yngre søsken som har overtatt den av foreldrene, kan retten nekte løsning når det etter forholdene ville være klart urimelig om den eldre fikk drive den yngre bort. Etter odelsloven § 21 kan retten blant annet legge vekt på om den eldre lenge har vært borte og driver et annet yrke som hun har utdannet seg for, mens den yngre har vært hjemme, hjulpet til på gården og må regnes for skikket til å drive den.

Dette er en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak. Loven gir ingen fast regel om hvor lenge noen må ha bodd hjemme eller hvor mye arbeid som er nok.

Hvis Sindre selger videre

Selger Sindre senere gården frivillig, kan også Ellen og andre eldre søsken gjøre odelsrett gjeldende selv om Sindre har hatt full heimel lenger enn seks måneder. De står da etter Sindres egen linje i rekken (§ 43).

Kort oppsummert

• Ved salg til barn med dårligere odel kan søsken med bedre odelsrett kreve å løse gården innen seks måneder fra tinglysingen.
• Eldre søsken går foran yngre, uansett kjønn.
• Retten bortfaller ved skriftlig fraskriving eller når fristen går ut.
• Retten kan nekte løsning hvis det er klart urimelig at den eldre driver den yngre bort.