§ 20. Kjøpstilbud til odelsberettigede ved salg

Odelslova·LOV-1974-06-28-58

Kort oppsummert

En eier som vil selge til noen uten best odelsrett, kan tilby de odelsberettigede å tre inn på samme vilkår.
Tilbudet kan gis selv uten avtale med en navngitt kjøper, og da gjelder fristreglene i § 20 a.
Eieren er ikke forpliktet til å selge til noen som sier seg villig til å tre inn.
De samme reglene gjelder når tingretten eller en bostyrer gir et slikt tilbud under offentlig skifte.

Lovteksten ordrett

§ 20. Kjøpstilbod ved sal til ein som ikkje har best odelsrett, eller til ein utan odelsrett

Vil ein eigar avhende odelsjord, eller delar av odelsjorda, til ein som ikkje har best odelsrett, eller til ein som ikkje har odelsrett, og dei er samde om vilkåra, kan han gi tilbod om å gå inn i kjøpstilbodet på dei avtalte vilkåra til ein eller fleire av dei som har odelsrett.

Eigaren kan gi tilbod etter fyrste stykket sjølv om det ikkje ligg føre avtale med ein namngjeven person. Gir eigaren tilbod som nemnd i andre stykket første punktum, gjeld § 20 a tilsvarande.

Eigaren er ikkje bunden til å selje til nokon som har sagt seg viljug til å gå inn i kjøpstilbodet.

Reglane i første, andre og tredje stykket gjeld tilsvarande for tingretten eller ein bustyrar under offentleg skifte som vil gi slikt tilbod. For tilbod sett fram av tingretten eller bustyrar, gjeld også reglane i §§ 20 a til 20 c.

Kilde: Lovdata — Odelslova § 20

Hva betyr dette?

§ 20 lar en eier som ønsker å selge odelsjord til noen uten best odelsrett, eller uten odelsrett i det hele tatt, tilby en eller flere odelsberettigede å tre inn i kjøpet på nøyaktig de samme vilkårene som er avtalt med den opprinnelige kjøperen. Et slikt tilbud kan gis selv om det ikke foreligger noen avtale med en navngitt kjøper på forhånd; gis tilbudet uten en slik avtale, gjelder fristreglene i § 20 a tilsvarende. Eieren er uansett ikke forpliktet til å selge til noen som sier seg villig til å tre inn i tilbudet. De samme reglene gjelder tilsvarende for tingretten eller en bostyrer (den som leder et offentlig skifte) som ønsker å gi et slikt tilbud, og da gjelder også reglene i §§ 20 a til 20 c.

Regelen kommer til nytte når en gårdbruker helst vil selge til for eksempel en nabo eller en fjernere slektning uten selv best odelsrett, i stedet for til den som formelt har best odelsrett i familien. Selgeren og den ønskede kjøperen kan da bli enige om pris og øvrige vilkår, og deretter sende samme tilbud videre til dem med bedre odelsrett.

§ 20 er selve utgangspunktet for hele systemet med kjøpstilbud til odelsberettigede: § 19 forklarer hvem odelsretten generelt kan gjøres gjeldende mot, § 20a og § 20a fastsetter frister og formkrav til selve tilbudet, § 20b regulerer hva som skjer om tilbudet avslås eller ikke besvares, og § 20c fordeler kostnadene ved en eventuell takst.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i odelslova →