§ 52. Rekkefølgen for åsetesrett

Odelslova·LOV-1974-06-28-58

Kort oppsummert

Åsetesrekkefølgen følger som hovedregel den vanlige odelsprioriteten i § 12: eldre søsken og deres linjer foran yngre.
Adoptivbarn får åsetesrett fra adopsjonstidspunktet, og særkullsbarn har svakere rett enn fellesbarn til visse eiendommer.
Har den med best åsetesrett ikke best odelsrett, går odelsretten foran, men beholder åsetesrettens vilkår.
I særlige tilfeller kan retten fravike rekkefølgen etter en rimelighetsvurdering som i § 21, men da må saken gå som søksmål.

Lovteksten ordrett

§ 52. Åsetesrekkefølgja

Kven av etterkomarane som har best åsetesrett, blir avgjort etter reglane i § 12.

Adoptivbarn og etterkomarar av adoptivbarn får åsetesrett med prioritet etter adopsjonstidspunktet.

Særkullsbarn til ein ektemake eller ein sambuar har ikkje åsetesrett til jord som etter § 15 blir rekna ført inn i buet av den andre åleine. Gjeld det jord som etter § 15 tredje eller fjerde stykket kan samodlast, har fellesbarn betre åsetesrett enn særkullsbarn.

Dersom den med best åsetesrett ikkje har best odelsrett av etterkomarane, går den av dei som har best odelsrett framom, med dei rettar som åsetesretten gjev.

Vil det i særlege tilfelle føre til klårt urimelege resultat å følgja den vanlege åsetesrekkjefølgja, kan retten ta anna avgjerd ut frå dei synsmåtar som er nemnde i § 21. Saka skal i så fall førehavast i søksmåls former.

Kilde: Lovdata — Odelslova § 52

Hva betyr dette?

§ 52 avgjør hvem av flere etterkommere som har best åsetesrett når flere kunne tenkes å overta gården. Adoptivbarn og deres etterkommere får åsetesrett, men rykker inn i rekkefølgen etter tidspunktet for adopsjonen. Særkullsbarn har ikke åsetesrett til jord som regnes ført inn i boet av den andre ektefellen eller samboeren alene, mens fellesbarn har bedre rett enn særkullsbarn til jord som kan samodles etter § 15. Har den med best åsetesrett ikke best odelsrett blant etterkommerne, går den med best odelsrett foran - men med de rettighetene åsetesretten gir. I særlige tilfeller der den vanlige rekkefølgen ville gitt et klart urimelig resultat, kan retten fravike den, men da må saken behandles som et eget søksmål.

Bestemmelsen løser i praksis konflikter mellom søsken om hvem som skal overta familiegården. Utgangspunktet er enkelt - eldst går foran yngst - men reglene fanger opp mer sammensatte familiesituasjoner, som når foreldrene har vært gift flere ganger og noen barn er felles mens andre er særkullsbarn, eller når et barn er adoptert inn i familien.

§ 52 bygger direkte på odelsprioriteten i § 12 og på reglene om samodling mellom ektefeller og samboere i § 15. Rimelighetsvurderingen i siste ledd viser til de samme momentene som brukes ved løsningsnekt etter § 21, blant annet om en eldre søster eller bror har vært fraværende og utdannet seg til et annet yrke, mens en yngre har blitt hjemme og drevet gården. § 53 til § 56 bygger videre på rekkefølgen som fastsettes her, med regler om hvilke eiendommer retten gjelder for, deling og pris.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i odelslova →