Naboens anleggsarbeid skadet huset ditt: slik får du dekket skaden

Hva naboloven krever av den som graver, sprenger eller bygger

Reglene finnes i naboloven, og de er strengere enn mange tror. Etter naboloven § 5 kan ingen sette i verk graving, bygging, sprenging eller liknende uten å sørge for nødvendig sikring mot utrasing, siging, risting, steinsprut, lufttrykk og annet slikt på naboeiendommen. Sikringen skal være på plass før arbeidet begynner, ikke etter at skaden har skjedd.

Etter § 6 skal den som vil gå i gang med graving, bygging eller annet tiltak som kan bli til skade eller ulempe for naboeiendommen, varsle naboen i rimelig tid på forhånd. Kan ikke naboen finnes, eller er det uvisst hvor mange som skal ha varsel, skal varselet lyses ut i minst én avis som leses mye på stedet. Dette varselet er noe annet enn nabovarselet i byggesaker. Les om det i artikkelen om nabovarsel.

Generelt forbyr § 2 å ha, gjøre eller sette i verk noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboeiendommen. Det legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig for å hindre skaden, om ulempen er å vente på stedet, og om den er verre enn det som følger av vanlig bruk. Midlertidig støy og støv fra et byggeprosjekt kan dermed ligge innenfor det du må tåle, mens skader på selve huset normalt ikke gjør det.

Når du kan kreve erstatning uten å bevise skyld

Dette er kjernen i nabolovens vern. Etter naboloven § 9 er den ansvarlige skyldig til å erstatte det økonomiske tapet du lider av skade eller ulempe i strid med §§ 2 til 5. Det gjelder enten han selv eller noen han svarer for har vært uaktsom, eller ikke. Du trenger altså ikke bevise at noen gjorde en feil, bare at skaden skyldes arbeid som ikke var sikret slik loven krever, eller at ulempen var urimelig.

Ansvaret gjelder også når tiltaket er satt i verk i samsvar med et naboskjønn, har ekspropriasjonsrett eller er lovlig etter forurensningsloven.

Kravet har tre begrensninger. Ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2, og da skal det tas hensyn til om eiendommen eller tingen tåler særlig lite. Et gammelt hus med svak grunnmur kan derfor gi lavere erstatning enn et nytt. Etter § 13 er den som utfører et tiltak dessuten ikke pliktig til å bekoste ekstra sikring fordi naboens bygg tåler mindre enn vanlig. Men passer slike tiltak sammen med arbeidet, skal han gjennomføre dem hvis han vet at naboen ønsker det og betaler utgiftene. Og kravet kan falle bort eller settes ned hvis du etter god naboskikk burde ha sagt fra tidligere.

Erstatningen settes som hovedregel til én sum én gang for alle (§ 16). Les også om sprengningsskader.

Hvem du krever pengene av

Etter § 9 er det «den ansvarlige» som skal betale, og han svarer også for dem han svarer for. Det er ofte byggherren, altså naboen som har satt i gang arbeidet, og i noen saker også entreprenøren som utførte det. Hvem som er ansvarlig, og hvordan ansvaret er fordelt mellom byggherren og entreprenøren, avhenger av saken. De kan ha avtalt noe seg imellom, og det angår ikke deg som skadelidt.

Det er vanlig å sende kravet skriftlig til begge. Be dem sende det videre til ansvarsforsikringen sin. Har naboen eller entreprenøren ansvarsforsikring, er det dit erstatningen som regel kommer fra. Les mer om å kreve fra skadevolderens forsikring.

Din egen forsikring og regress

Har du husforsikring som dekker skaden, kan du melde den dit. Skadeserstatningsloven § 4-2 gjelder da. I det omfanget det er på det rene at en skade kan kreves dekket av forsikring for tingskade eller annen formuesskade, kan du bare kreve erstatning av skadevolderen hvis skaden er voldt ved forsett eller grov uaktsomhet, eller i skadevolderens yrke, ervervsvirksomhet eller likestilt virksomhet. En entreprenør som sprenger på oppdrag, arbeider i næringsvirksomhet. Din forsikring kan derfor kreve regress fra ham etter § 4-3, og du kan kreve det forsikringen ikke dekker, for eksempel egenandelen.

Du har plikt til å begrense tapet og til å sikre et mulig regresskrav mot den ansvarlige til selskapet selv kan ta det over (forsikringsavtaleloven § 4-10, se forsikringsavtaleloven). Opptrer du uaktsomt, kan forsikringen bli satt ned.

Dokumenter skaden og si fra tidlig

Ta bilder og video av huset før arbeidet starter, og av alle sprekker og skader etter hver sprengning eller hvert gravetrinn. Noter dato og klokkeslett. Mål sprekker og noter bredde slik at du ser om de vokser. Be om en takstmann eller bygningssakkyndig til å beskrive skadene og anslå kostnaden.

Skriv til naboen og entreprenøren så snart du oppdager skaden. Beskriv hva du har sett, vedlegg bilder, og be om at arbeidet sikres. Naboloven § 9 gir deg ikke ubegrenset tid til å vente. Erstatningskrav kan dessuten foreldes.

Naboskjønn, sikring og stans før skaden skjer

Er du bekymret før arbeidet starter, har du virkemidler. Etter § 7 kan hver av naboene få avgjort på forhånd ved naboskjønn hvordan et tiltak bør gjennomføres for ikke å komme i strid med loven. Krever du som nabo skjønn, må det skje senest fire uker etter at du fikk varsel etter § 6. Er skjønn krevd, må tiltaket ikke settes i verk uten særskilt samtykke fra skjønnet før saken er avgjort. Skjønnet kan sette forbud mot tiltaket hvis det er fare for alvorlig skade, og kan avgjøre forhåndssikkerhet for ansvar og nødvendige sikringstiltak.

Er et bygg eller annet til fare for alvorlig skade på naboeiendommen, kan du få nødvendige sikringstiltak gjennomført på eierens kostnad (§ 15). Det avgjøres ved naboskjønn. Etter § 10 kan du dessuten kreve rettet tilstander som strider mot §§ 2 til 5, med enkelte unntak.

Kort oppsummert

• Naboens anleggsarbeid skade huset: den som graver, sprenger eller bygger, må sikre naboeiendommen på forhånd (naboloven § 5) og varsle naboen (§ 6).
• Etter § 9 kan du kreve erstatning for økonomisk tap ved brudd på §§ 2 til 5, uten å bevise skyld.
• Er skaden dekket av din forsikring, kan du etter skadeserstatningsloven § 4-2 normalt bare kreve fra skadevolderen ved grov skyld eller når skaden er voldt i næringsvirksomhet, men selskapet har regress, og du kan kreve det forsikringen ikke dekker.
• Dokumenter huset før og etter, og si fra skriftlig og tidlig.
• Naboskjønn (§ 7) og sikringskrav (§ 15) kan brukes før skaden skjer.