§ 9. Aggressiv handelspraksis: press, tvang og utilbørlig påvirkning

Paragrafen forbyr press som tar fra forbrukeren den frie avgjørelsen. En praksis er aggressiv når trakassering, tvang eller utilbørlig påvirkning kan begrense forbrukernes valg eller atferd i vesentlig grad. Tvang omfatter fysisk makt, men også press uten trusler om vold kan være nok. Utilbørlig påvirkning betyr at den næringsdrivende utnytter en maktposisjon overfor forbrukeren, slik at evnen til å ta en informert beslutning svekkes vesentlig.

Andre ledd lister hva som skal tas med i vurderingen. Det gjelder tidspunkt og sted, hvordan praksisen er og hvor lenge den varer. Truende eller utilbørlig språk og atferd teller også. Det samme gjelder om den næringsdrivende utnytter en alvorlig uheldig hendelse som kan svekke dømmekraften, når vedkommende vet om den. Belastende eller uforholdsmessige hindringer når forbrukeren vil bruke avtalerettigheter, for eksempel å heve avtalen eller bytte leverandør, veier også med. Det samme gjelder trusler om ulovlige handlinger.

Tredje ledd har en terskel: bare praksis som kan få forbrukerne til å ta en økonomisk beslutning de ellers ikke ville tatt, regnes som aggressiv. Blir forbrukeren bare irritert uten at valget påvirkes, er terskelen ikke nådd.

Paragrafen hører sammen med § 6, som forbyr urimelig handelspraksis og viser til denne paragrafen, og med § 7 om villedende handlinger og § 8 om villedende utelatelser. Også § 15 om begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder viser til § 9. I tillegg står § 10 om prismerking og § 10a om klageorgan i samme kapittel.

Eksempel: En næringsdrivende gjør det svært tungvint for forbrukeren å heve en avtale, med hindringer som avtalen ikke gir grunnlag for. Det kan være aggressiv praksis hvis det er egnet til å påvirke forbrukerens valg.