§ 10 a. Informasjon om klageorgan: hvor kan forbrukeren klage?

Paragrafen pålegger næringsdrivende å fortelle forbrukerne hvor de kan klage utenfor domstolene. Det gjelder klageorgan (organ som behandler tvister mellom forbruker og bedrift) som er meldt inn til en EU-liste. Informasjonen skal være klar og forståelig, og den skal peke til organenes nettsider. Som et minimum skal den stå i bedriftens generelle vilkår, hvis slike finnes, og på bedriftens egen nettside, hvis den har en. På nettsiden skal den være lett å finne.

Andre ledd legger til en egen plikt når en konflikt har oppstått. Klarer ikke partene å bli enige selv, skal bedriften gi forbrukeren opplysninger om klageorgan på nytt. Denne gangen må det skje skriftlig eller på et varig medium. Et varig medium er en løsning som lar forbrukeren lagre opplysningene, slik at de kan hentes fram senere uten at de er endret.

Innmeldingen av klageorganer er regulert i godkjenningsloven § 25. Klageorganer som er godkjent etter den loven, skal meldes videre til EFTA-statenes faste komité, og der havner de på EU-kommisjonens liste. Også Forbrukertilsynet og klageorganer opprettet etter en annen lov kan meldes inn hvis de tilfredsstiller kravene i et EU-direktiv om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker. Det er departementet som melder inn, og departementet skal ha en lett tilgjengelig lenke til EU-listen på sine hjemmesider.

Paragrafen står i kapitlet om handelspraksis overfor forbrukere, like etter § 10 om prisinformasjon og de generelle forbudene i § 6 til § 9 mot urimelig, villedende og aggressiv handelspraksis. Eksempel: En nettbutikk har generelle vilkår og en nettside. Da må informasjonen om klageorgan stå begge steder. Oppstår det en tvist som ikke løses, må butikken sende informasjonen til kunden på nytt, skriftlig eller på et varig medium.