Når blir salgspress egentlig ulovlig etter loven?
Salgspress blir ulovlig når selgeren bruker trakassering, tvang eller utilbørlig påvirkning som er egnet til vesentlig å svekke din evne til å treffe et fritt og informert valg, jf. markedsføringsloven § 9. Terskelen handler altså ikke om at selgeren er pågående, men om metoden faktisk påvirker beslutningen din. Er avtalen inngått under slikt press, kan den i tillegg settes til side etter avtaleloven § 36.
Markedsføringsloven § 9 forbyr aggressiv handelspraksis: salgsmetoder som bruker trakassering, tvang eller utilbørlig påvirkning til å presse deg mot en beslutning du ellers ikke ville tatt. Det avgjørende er ikke om selgeren er engasjert eller gjentar tilbudet sitt flere ganger. Det avgjørende er om metoden er egnet til vesentlig å begrense handlefriheten din, slik at valget ikke lenger er reelt fritt. Vurderingen er helhetlig, og loven peker på en rekke momenter som skal telle tungt i den konkrete saken.
Hva ligger i trakassering, tvang og utilbørlig påvirkning?
De tre begrepene i § 9 dekker ulike typer press, og det er nyttig å holde dem fra hverandre. Trakassering er gjentatt eller ubehagelig kontakt som plager deg over tid, for eksempel en selger som ringer flere ganger samme uke etter at du har sagt nei, eller som sender gjentatte tilbud på SMS til tross for at du har bedt om å bli latt i fred. Tvang er bruk av fysisk makt eller trussel om en ulempe du ikke kan unngå på lovlig vis, som en dørselger som blokkerer utgangen, hever stemmen for å hindre deg i å avslutte samtalen, eller antyder konsekvenser som ikke har rot i virkeligheten. Utilbørlig påvirkning er det mest glidende begrepet: en selger utnytter en maktposisjon eller en konkret sårbarhet hos deg - sorg, sykdom, høy alder, dårlig språkforståelse eller ren tretthet sent på kvelden - for å presse frem et ja du ellers ikke ville gitt. Alle tre kan opptre alene, men de finnes ofte sammen i de mest alvorlige sakene.
Momentene som avgjør om presset er ulovlig
Forbrukertilsynet, som fører tilsyn med markedsføringsloven, legger vekt på flere konkrete forhold når de vurderer en sak om aggressiv handelspraksis. Tidspunktet og stedet kontakten skjer på teller med, for eksempel om selgeren dukker opp uanmeldt sent på kvelden eller ringer i en situasjon der du åpenbart har dårlig tid. Varigheten og hyppigheten av kontakten er også sentral: en enkeltstående henvendelse vurderes annerledes enn gjentatte forsøk over kort tid. Språkbruk og tonefall under selve samtalen inngår i vurderingen, sammen med om selgeren truer med en konsekvens du ikke kan unngå lovlig dersom du takker nei. Det legges også vekt på om selgeren utnytter en konkret sårbarhet hos deg som selgeren kjenner til eller burde kjenne til, og - kanskje viktigst i praksis - om et tydelig nei faktisk blir respektert med en gang eller ikke.
Vanlig salgstrykk er noe annet enn ulovlig press
En selger som er engasjert, fremhever fordelene ved produktet og ringer opp igjen en uke senere for å høre om du har bestemt deg, holder seg innenfor loven. Det samme gjelder et ekte tidsbegrenset tilbud som selgeren er tydelig og ærlig på grunnlaget for, eller et salgsmøte der selgeren svarer grundig på spørsmålene dine uten å forsere tempoet. Grensen krysses når selgeren nekter å avslutte samtalen etter et nei, hever stemmen, antyder at noe negativt vil skje hvis du takker nei, eller gjentar kontakten samme dag til tross for at du allerede har avvist tilbudet. Forskjellen ligger med andre ord i om metoden begrenser din frie vilje, ikke i hvor mye selgeren egentlig ønsker å selge produktet sitt. Mange forbrukere er usikre på akkurat denne grensen, og det er forståelig - en pågående, men lovlig selger og en selger som driver aggressiv handelspraksis kan i starten av samtalen fremstå nokså like. Det som skiller dem, kommer først for alvor til syne i det øyeblikket du sier nei: den lovlige selgeren avslutter, den ulovlige fortsetter.
Loven har dessuten egne tilleggsregler nettopp for telefonsalg og dørsalg, fordi disse salgsformene historisk har vært spesielt utsatt for aggressivt press. Ved uanmodet telefonsalg er du ikke bundet av avtalen før du har akseptert den skriftlig på et varig medium, jf. angrerettloven § 10 - en regel som finnes nettopp fordi lovgiver har sett at muntlige ja-svar i telefonen ofte kommer under press i øyeblikket, uten at forbrukeren egentlig har hatt mulighet til å tenke seg om. Dørsalg er underlagt egne regler om tidspunkt for besøk og, for kjøp over 1500 kroner, en frist på minst 14 dager før betaling kan kreves, jf. markedsføringsloven § 17a. Disse ekstra rettighetene henger sammen med forbudet i § 9: jo mer press en salgsform typisk innebærer, desto flere sikkerhetsventiler har lovgiver bygget inn rundt den, slik at et øyeblikks press ikke automatisk blir en varig økonomisk forpliktelse.
Hva skjer med avtalen hvis den ble inngått under press?
Er en avtale først signert under aggressivt salgspress, er ikke saken nødvendigvis over. Avtaleloven § 36 gir deg mulighet til å få avtalen satt helt eller delvis til side, eller endret, dersom det ville være urimelig å holde deg fast ved den. Hvordan avtalen kom i stand - herunder om det ble brukt press i strid med markedsføringsloven § 9 - er nettopp et av momentene domstolene og klageorganene legger vekt på i den vurderingen. Du trenger med andre ord ikke bare stole på at selgeren frivillig lar deg gå fra avtalen; du har et rettslig grunnlag å vise til dersom saken må eskaleres. I mange tilfeller er det dessuten enklere å angripe selve bindingen enn å bevise presset i detalj: var det snakk om uanmodet telefonsalg, holder det ofte å vise til at du aldri har akseptert avtalen skriftlig, jf. angrerettloven § 10, uten at du i det hele tatt behøver å gå videre inn i en diskusjon om hvor grovt presset var.
Slik dokumenterer og klager du
Skriv ned dato, klokkeslett og så nøyaktig som mulig hva som ble sagt, mens hendelsen fortsatt er fersk i minnet. Ta vare på tekstmeldinger, e-poster eller opptak av telefonsamtaler dersom du har dem. Noter navnet på selgeren og selskapet, og be gjerne om skriftlig bekreftelse på det som er avtalt før du signerer noe som helst. Opplever du at presset var i strid med § 9, kan du sende inn en klage eller et tips til Forbrukertilsynet, som behandler saker om aggressiv handelspraksis og kan gripe inn overfor selskaper som gjentatte ganger bryter reglene. Dokumentasjonen din er ofte det som avgjør om en klage fører frem, så jo mer presist du kan gjengi hendelsesforløpet, desto bedre. Husk også å ta vare på selve avtaledokumentet eller ordrebekreftelsen, siden dette viser hvilke vilkår du faktisk fikk presentert, og om disse stemmer med det som ble sagt muntlig under selve salgssamtalen.
Vær samtidig oppmerksom på noen vanlige feil. Mange tenker at et nei må begrunnes grundig for å telle - det stemmer ikke, et enkelt «nei takk» er juridisk sett fullt tilstrekkelig, og selgeren har ingen rett til å kreve en forklaring. Andre signerer «for å bli kvitt selgeren», i tro om at avtalen uansett kan kanselleres senere uten videre - det stemmer ikke alltid, og det er langt tryggere å aldri signere noe du er usikker på i utgangspunktet. En tredje fallgruve er å la være å klage fordi man tror ingenting nytter; i praksis er det nettopp gjentatte klager som gjør at Forbrukertilsynet kan gripe inn overfor selskaper som systematisk bruker aggressive metoder mot forbrukere.
Kort oppsummert
Salgspress er ulovlig når det utgjør trakassering, tvang eller utilbørlig påvirkning som er egnet til å svekke din frie vilje, jf. markedsføringsloven § 9. Vanlig engasjert salg er lovlig; det som krysser grensen er nektelse av å ta imot et nei, trusler om ulempe, eller utnyttelse av en sårbar situasjon. Ble avtalen inngått under slikt press, kan den settes til side etter avtaleloven § 36, og du kan klage saken inn til Forbrukertilsynet.