§ 11. Betalingskrav uten avtale, dyre telefonnumre og tilleggsbetaling

Markedsføringsloven·LOV-2009-01-09-2

Kort oppsummert

Det er forbudt å kreve betaling for noe som ikke er avtalt, og å levere med betalingskrav uten avtale.
Mottakeren av uavtalte leveranser trenger som hovedregel ikke betale.
Etter avtale kan ikke kundeservice ligge på nummer som koster mer enn grunntakst.
Tilleggsbetaling krever uttrykkelig samtykke, og forhåndsvalgte tillegg kan kreves tilbakeført.

Lovteksten ordrett

§ 11. Krav om betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv

I næringsvirksomhet er det forbudt

å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale,
å levere varer, tjenester eller andre ytelser med krav om betaling uten etter avtale.

Ved leveranse i strid med første ledd bokstav b er mottakeren ikke forpliktet til å betale, så framt ikke noe annet er bestemt ved lov.

I næringsvirksomhet er det forbudt å henvise forbrukere som skal ta kontakt med den næringsdrivende i forbindelse med en inngått avtale, til et telefonnummer som belaster forbrukeren med en høyere kostnad enn grunntakst.

Før en avtale blir inngått, skal den næringsdrivende innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, men er lagt til grunn ved bruk av standardløsninger som forbrukeren må velge bort for å unngå tilleggsbetaling, har forbrukeren rett til å få tilbakeført tilleggsbetalingen.

Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til dokumentasjon og oppbevaring av dokumentasjon for inngåtte avtaler.

Kilde: Lovdata — Markedsføringsloven § 11

Hva betyr dette?

Paragrafen verner forbrukere mot betalingskrav de ikke har avtalt. Næringsdrivende kan ikke kreve penger for noe det ikke finnes avtale om. De kan heller ikke sende varer eller tjenester med regning når ingen har bestilt dem. Får du noe slikt, trenger du ikke betale, med mindre en annen lov sier noe annet.

Tredje ledd handler om kundeservice etter at avtalen er inngått. Skal du kontakte selskapet om avtalen, kan det ikke henvise deg til et nummer som koster mer enn grunntakst. Fjerde ledd gjelder tilleggsbetaling. Før avtalen inngås, må den næringsdrivende ha ditt uttrykkelige samtykke til alt som kommer i tillegg til hovedytelsen. Er tillegg forhåndsvalgt slik at du selv må velge det bort, og du ikke har samtykket, har du rett til å få pengene tilbake. Femte ledd lar departementet gi forskrift om dokumentasjon av avtaler og hvor lenge dokumentasjonen skal oppbevares.

Paragrafen åpner kapitlet om særlige former for markedsføring. Naboparagrafene tar for seg konkrete kontaktformer: reservasjon mot telefonsalg i § 12 og mot adressert post i § 13, felles regler for reservasjon i § 13a, tidspunkt for telefonsalg i § 14, elektroniske kommunikasjonsmetoder i § 15, opplysningsplikt i § 16 og uadressert reklame i § 17. Bestemmelsene om overtredelsesgebyr (§ 42) og straff (§ 48) viser til denne paragrafen.

Eksempel: Kunden mottar en pakke med faktura, men har aldri bestilt noe. Da har selgeren brutt forbudet, og kunden er ikke forpliktet til å betale. Et annet eksempel: En kunde kjøper en ytelse og oppdager at et tillegg var valgt på forhånd. Har kunden ikke samtykket uttrykkelig, kan tilleggsbetalingen kreves tilbake.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i markedsføringsloven →

Spørsmål om denne