Må bedriften betale for en katalogoppføring den ikke bestilte?
Har bedriften ikke bestilt oppføringen, har avsenderen ikke krav på betaling, og det er forbudt i næringsvirksomhet å kreve betaling uten at det foreligger en avtale. Bestrid kravet skriftlig og ikke betal, og ikke undertegn eller send tilbake skjemaet som fulgte med. Har bedriften derimot signert eller returnert et skjema, kan det foreligge en avtale, men den kan likevel være ugyldig hvis skjemaet var utformet for å villede.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik ser kravet ofte ut
Brevene eller e-postene er ofte utformet som en faktura, en bekreftelse på firmaopplysninger eller en oppdatering fra et register. Selve bestillingen står i det små, ofte som en tekst om at du ved å signere eller betale bestiller en oppføring i en bransjekatalog for et år eller flere.
Det som avgjør saken, er om bedriften faktisk har bestilt noe. Har den ikke det, er kravet ikke gyldig, uansett hvor offisielt brevet ser ut.
Uten avtale ingen betalingsplikt
En avtale kommer i stand når den ene parten gir et tilbud og den andre aksepterer det. Et brev med en pris er bare et tilbud, og det binder ikke bedriften at den ikke svarer. Å la brevet ligge er ikke en aksept.
Markedsføringsloven § 11 sier at det i næringsvirksomhet er forbudt å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten at det foreligger en avtale (markedsføringsloven § 11). Er noe levert med krav om betaling uten at det er avtalt, er mottakeren ikke forpliktet til å betale. Avsenderen har altså ikke krav på pengene, og bedriften trenger ikke begrunne mer enn at det ikke er bestilt.
Har du signert eller sendt tilbake skjemaet
Mange får en bestilling i stand ved å be om at skjemaet returneres «for å rette opplysningene». Har bedriften sendt det tilbake, kan avsenderen hevde at det er en avtale. Da er spørsmålet om avtalen er gyldig:
- Er skjemaet utformet slik at det villeder om at det er en bestilling, kan svik være aktuelt, og den som er snytt, er ikke bundet (avtaleloven § 30).
- Ville det stride mot redelighet og god tro å holde bedriften til erklæringen, binder den ikke (§ 33).
- En avtale kan settes til side helt eller delvis hvis den er urimelig (§ 36).
- Uriktig eller villedende fremstilling i næringsvirksomhet er forbudt (markedsføringsloven § 26).
Dette gir ikke noe sikkert utfall i enkeltsaker. Det kommer an på hva skjemaet faktisk sa, og hva som ble gjort. Be derfor om dokumentasjon, og bestrid avtalen skriftlig.
Slik bestrider du kravet
Send en kort, skriftlig melding til avsenderen, og ta vare på en kopi. Du kan bruke noe som dette:
Vi bestrider kravet i faktura nr. [nummer]. Vi har ikke bestilt noen oppføring og har ikke inngått noen avtale med dere. Vi ber om at kravet trekkes tilbake og at saken ikke sendes til inkasso.
Hold deg til fakta. Du trenger ikke forklare mer eller diskutere. Ring helst ikke, siden samtalen kan bli brukt til å hevde at du bekreftet noe. Betal ikke, og betal heller ikke «for å bli kvitt saken», for betaling kan tolkes som at du godtar kravet.
Bestrider du kravet skriftlig, gjør du det vanskeligere for avsenderen å hevde at du har godtatt det ved å tie. Kommer det en purring eller et inkassovarsel, bestrid på nytt, og vis til at kravet ikke har noe grunnlag. Hvordan du bestrider et inkassokrav formelt, står i bestride inkassokrav per e-post. Om en bestridelse påvirker betalingsanmerkninger, kan du lese i betalingsanmerkning selv om kravet er bestridt.
Vilde og blomsterbutikken
Vilde Brekke driver enkeltpersonforetaket Vildblomst. En tirsdag får hun en e-post med tittelen «Bekreftelse av bedriftsopplysninger», med et skjema og en frist på ti dager. Nederst, i liten skrift, står det at underskrift gir en oppføring i en katalog til 8 700 kr per år. Vilde har ikke bestilt noe og lar skjemaet ligge.
Tre uker senere kommer en faktura på 8 700 kr. Vilde sender e-post samme dag og skriver at hun bestrider kravet og ikke har inngått noen avtale. Hun betaler ikke. Det kommer en purring, og hun svarer med samme tekst. Avsenderen kan ikke dokumentere noen aksept fra Vilde, og saken stopper der.
Hadde Vilde i stedet sendt skjemaet tilbake, ville hun stått svakere. Da hadde avsenderen kunnet vise til en underskrift, og hun hadde vært henvist til å hevde svik eller urimelighet.
Slik hindrer du at slike brev blir betalt ved en feil
Det er lett å betale en faktura som ser kjent ut når postgangen er travel. Bestem derfor at ingen faktura betales uten at noen kan peke på en bestilling, en avtale eller en mottatt leveranse. Har du regnskapsfører, be om at fakturaer fra ukjente avsendere kommer til deg for kontroll før de betales. Sett gjerne opp en liste over leverandørene dine, så er det raskt gjort å se at en avsender ikke hører dit.
Er det straffbart å sende slike krav
Å kreve betaling uten avtale er forbudt etter markedsføringsloven § 11. Hvis noen bevisst forleder mottakeren til å betale ved å fremkalle eller utnytte en villfarelse og dermed volder tap, kan det i tillegg være bedrageri, som kan straffes med bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 371). Mistenker du at det er en bevisst bløff, kan du melde saken til politiet.
Kort oppsummert
- Har bedriften ikke bestilt oppføringen, har avsenderen ikke krav på betaling for katalogoppføringen.
- Det er forbudt i næringsvirksomhet å kreve betaling uten avtale.
- Bestrid fakturaen skriftlig, og ikke betal, signer eller returner skjemaet.
- Har du allerede returnert skjemaet, kan avtalen være ugyldig på grunn av svik, redelighet og god tro eller urimelighet.
- Bestrid også purringer og inkassovarsler skriftlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.