Må jeg betale innmeldingsavgift når medlemskapet ble kalt gratis?
Er medlemskapet markedsført som gratis, kan treningssenteret normalt ikke kreve innmeldingsavgift eller administrasjonsgebyr uten å ha sagt det tydelig i selve markedsføringen. Alle priselementer skal opplyses. Skjules avgiften i vilkårene eller småtrykket, kan markedsføringen være villedende, og du kan kreve avgiften tilbake. Har du skrevet under på en avtale der avgiften står tydelig, er saken vanskeligere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når «gratis» ikke er gratis
Annonserer et treningssenter «gratis medlemskap» eller «0 kroner i innmelding», setter reklamen en forventning om hva det koster å bli medlem. Møter du så en innmeldingsavgift på 399 kroner eller et administrasjonsgebyr ved kassen, stemmer ikke bildet.
Markedsføringsloven stiller krav til slik reklame. Reglene gjelder uavhengig av om du leste vilkårene. Det er senterets ansvar å gi en riktig fremstilling av prisen.
Hva loven sier om pris i markedsføring
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneMarkedsføringsloven § 7 sier at en handelspraksis er villedende hvis den inneholder uriktige opplysninger eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne om prisen eller hvordan den beregnes, eller om at det finnes en prisfordel. Beskrives et medlemskap som gratis, men det koster noe å bli medlem, er det en uriktig eller villedende opplysning om prisen.
Paragraf 8 tar for seg det som utelates. Oppfordrer reklamen til kjøp, regnes prisen inkludert avgifter som en vesentlig opplysning. Der prisen ikke kan regnes ut på forhånd, skal det opplyses om hvordan den beregnes, og om at tilleggskostnader kan forekomme. Skjules en innmeldingsavgift i småtrykk eller på et sted der du ikke finner den før du har bestemt deg, er opplysningen presentert på en uklar eller uhensiktsmessig måte.
Til sist krever markedsføringsloven § 11 at senteret før avtalen innhenter ditt uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Er et ekstra gebyr lagt inn som forhåndsvalgt standard du må velge bort, har du rett til å få det tilbake hvis du ikke ga uttrykkelig samtykke.
Vilkåret for at praksisen er villedende, er at den er egnet til å påvirke forbrukerens økonomiske beslutning. Når gratis er selve hovedpoenget i tilbudet, er det lett å oppfylle.
Hva som veier i din sak
Avgjørelsen avhenger av hvordan tilbudet ble presentert. Se på disse forholdene:
- Hva sa annonsen eller nettsiden, ordrett? Ta skjermbilde.
- Stod avgiften i samme omgang som «gratis», eller først i kassen eller i vilkårene?
- Ble du bedt om å godta avgiften aktivt, eller var den med i en pakke?
- Sa selgeren noe muntlig som motsier skriftlig informasjon, hvis du meldte deg inn i resepsjonen?
Står det tydelig i selve annonsen at innmeldingen koster 299 kroner, er det vanskelig å kalle reklamen villedende, selv om medlemskapet ellers er uten månedspris. Er avgiften derimot skjult, eller først synlig etter at du har bestemt deg, står du sterkere.
Det samme gjelder gebyrer med andre navn: administrasjonsgebyr, startgebyr, kortgebyr eller engangsavgift for adgangskort. Det som teller, er ikke navnet, men om beløpet er en del av prisen for å få medlemskapet, og om du ble tydelig informert om det før du bestemte deg. Et adgangskort som er nødvendig for å komme inn, regnes som en del av prisen. Et ekstra valg du kan velge bort, for eksempel en forsikring som ble lagt til automatisk, er noe annet, og du kan kreve det tilbake dersom du ikke ga uttrykkelig samtykke.
Slik krever du avgiften tilbake
Send en skriftlig klage til senteret. Beskriv hva reklamen sa, hva du måtte betale, og at du mener avgiften er i strid med markedsføringsloven §§ 7 og 8. Legg ved skjermbilder, kvittering og avtale. Be om tilbakebetaling innen en rimelig frist, for eksempel 14 dager.
Har du betalt med kort, og senteret ikke svarer, kan du kontakte banken om innsigelse. Det er en egen sak, og bankens vilkår avgjør fremgangsmåten.
Får du ikke svar, kan du bruke Forbrukerrådets klageguide og klagebrev-maler. Du kan også melde fra til Forbrukertilsynet om markedsføringen, siden tilsynet fører kontroll med villedende reklame.
Leila og «gratis medlemskap»
Leila Mahmoud ser en annonse på Instagram: «Gratis medlemskap ut mars. Meld deg inn nå.» Hun melder seg inn på nettsiden. I siste trinn står det i liten skrift under bestillingsknappen: «Innmeldingsavgift 395 kr trekkes ved registrering». Hun har allerede fylt ut alt og trykker «Bestill».
Dagen etter ser hun trekket på 395 kroner. Hun skriver til senteret samme dag: reklamen sa gratis, og avgiften var ikke nevnt før siste trinn, i liten skrift. Hun legger ved skjermbilde av annonsen og av bestillingssiden, og krever pengene tilbake.
Her har Leila et godt grunnlag. Annonsen ga et inntrykk av at medlemskapet ikke kostet noe, og avgiften ble først synlig sent. Senteret kan svare at avgiften stod på bestillingssiden. Men vurderingen bygger på hele fremstillingen, ikke bare om opplysningen finnes et sted. Dessuten kan hun angre: kjøpte hun på nett, har hun 14 dagers angrefrist.
Kort oppsummert
- Et medlemskap som markedsføres som gratis, kan normalt ikke samtidig kreve innmeldingsavgift uten at det er sagt tydelig.
- Markedsføringsloven §§ 7 og 8 krever riktig og tydelig prisinformasjon, og § 11 krever uttrykkelig samtykke til tilleggsbetaling.
- Skjult småtrykk eller forhåndsvalgte gebyrer taler for at du kan kreve avgiften tilbake.
- Ta skjermbilder av annonsen og bestillingen, og klag skriftlig.
- Står avgiften tydelig i avtalen du skrev under, er saken svakere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.