Lønnsforhandling med sjefen: hva du har krav på og ikke
I en lønnsforhandling gir loven deg ingen rett til en årlig lønnssamtale eller til lønnsøkning. Slike rettigheter får du bare gjennom tariffavtalen eller arbeidsavtalen din. Det loven sikrer, er at lønnen fastsettes uten diskriminering, at kvinner og menn får lik lønn for arbeid av lik verdi, og at du blir vurdert på lik linje med andre selv om du har vært i foreldrepermisjon. Blir dere enige om ny lønn, skal endringen skrives inn i arbeidsavtalen senest den dagen den gjelder fra.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ingen lovfestet rett til lønnssamtale eller lønnsøkning
Arbeidsmiljøloven sier at lønnen skal stå i arbeidsavtalen, men ikke at den skal økes, eller at du har krav på en samtale om den. Lønnen er noe du og arbeidsgiver avtaler. Vil ikke arbeidsgiver gi deg mer, kan du ikke tvinge fram en økning med loven i hånden.
Det motsatte gjelder også. Arbeidsgiver kan ikke sette ned lønnen du har avtalt, uten at du godtar det eller at det skjer etter reglene om endringsoppsigelse. Se artikkelen kan arbeidsgiver sette ned lønnen min.
Mange arbeidsplasser har likevel faste lønnssamtaler. Det kan følge av arbeidsavtalen, en personalhåndbok eller en tariffavtale. Står det i en avtale at du skal ha en årlig lønnssamtale, har du krav på den. Det betyr ikke at du har krav på et bestemt resultat.
Lønnsforhandling og rettighetene dine etter tariffavtalen
Er arbeidsplassen bundet av tariffavtale, er det vanlig med lokale forhandlinger. Hvordan de foregår, varierer mye. Noen tariffavtaler har generelle tillegg som alle får. Andre har lokale potter som fordeles etter kriterier som partene har blitt enige om. Ofte er det de tillitsvalgte som forhandler, og du leverer kravet ditt gjennom dem.
Det er tariffavtalen som avgjør hva du kan kreve, for eksempel om du har rett til å fremme et individuelt krav, og om arbeidsgiver må begrunne et avslag. Mer om dette står i artikkelen om lokale lønnsforhandlinger.
Uten tariffavtale er det bare deg og arbeidsgiver. Du kan legge fram et krav når som helst, men arbeidsgiver har ingen plikt til å forhandle.
Rettigheter som gjelder uansett: likelønn og vern mot diskriminering
Selv om du ikke har krav på lønnsøkning, kan lønnen ikke fastsettes på et diskriminerende grunnlag. Likestillings- og diskrimineringsloven § 34 sier at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Om arbeidene har lik verdi, avgjøres blant annet ut fra kompetansen som trengs, anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.
Har du mistanke om at lønnen din er satt lavere av diskriminerende grunner, kan du etter lovens § 32 kreve at arbeidsgiver opplyser skriftlig om lønnsnivået og kriteriene for lønnen til dem du sammenligner deg med. Du må da signere en taushetserklæring. Se også artikkelen kan jeg kreve å få vite hva kollegene tjener.
Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening og alder. Den beskytter også deltidsansatte og midlertidig ansatte. Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, etnisitet og andre grunnlag reguleres av likestillings- og diskrimineringsloven.
Foreldrepermisjon skal ikke gi lavere lønnsutvikling
Har du vært i foreldrepermisjon, har du etter likestillings- og diskrimineringsloven § 33 rett til å fremme lønnskrav og bli vurdert i lønnsforhandlinger på samme måte som de andre. Du har også rett til forbedringer i arbeidsvilkårene som du ville fått om du hadde vært på jobb. Det samme gjelder andre permisjoner knyttet til graviditet og fødsel.
Regelen gir deg ikke krav på et bestemt tillegg. Den gir deg krav på å bli vurdert. Ble du hoppet over fordi du var borte, kan du kreve en ny vurdering.
Når dere blir enige: få det skriftlig
En muntlig avtale om ny lønn er bindende. Men uten noe skriftlig kan det bli vanskelig å bevise hva dere ble enige om. Etter arbeidsmiljøloven § 14-8 skal endringer i arbeidsforholdet tas inn i arbeidsavtalen så tidlig som mulig og senest den dagen endringen trer i kraft. Lønn er et av punktene som skal stå i avtalen.
Få med dato for når den nye lønnen gjelder fra. Har arbeidsgiver lovet en økning hvis du når et mål, bør målet og beløpet stå skriftlig. Et løfte som «vi ser på lønnen din til høsten» er lite verdt. Et løfte om 30 000 kroner mer fra 1. september hvis avdelingen når budsjettet, er konkret, og langt lettere å kreve oppfylt.
Camilla kommer tilbake fra permisjon
Camilla er økonomikonsulent i et selskap med tariffavtale og har 560 000 kroner i årslønn. Mens hun er i foreldrepermisjon, har bedriften lokale forhandlinger. Kollegene i samme avdeling får mellom 3 og 5 prosent. Camilla blir ikke vurdert fordi hun er borte.
Da hun kommer tilbake, viser hun til § 33 og ber om å bli vurdert på samme måte som de andre. Arbeidsgiver går gjennom saken og gir henne 4 prosent med virkning fra samme dato som kollegene. Ny årslønn blir 582 400 kroner, og hun får etterbetalt differansen for månedene som har gått.
Camilla ber om å få den nye lønnen skrevet inn i arbeidsavtalen, og får en oppdatert avtale samme uke.
Kort oppsummert
- Det finnes ingen lovfestet rett til lønnssamtale eller lønnsøkning. Rettigheter i en lønnsforhandling følger av tariffavtalen eller arbeidsavtalen.
- Kvinner og menn har krav på lik lønn for arbeid av lik verdi.
- Ved mistanke om diskriminering kan du kreve skriftlige opplysninger om lønnen til dem du sammenligner deg med.
- Foreldrepermisjon gir rett til å bli vurdert i lønnsforhandlinger på lik linje med andre.
- Ny lønn skal skrives inn i arbeidsavtalen senest den dagen den gjelder fra.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.