Er arbeidsgiver pliktig å gi lønnsøkning hvert år?
Nei, arbeidsgiveren har ingen plikt etter loven til å gi deg lønnsøkning hvert år. Du har bare krav på lønnsøkning hvert år hvis det følger av en tariffavtale, av arbeidsavtalen din eller av en allmenngjøringsforskrift som får nye satser. Uten noe slikt er lønnen den dere har avtalt, til dere blir enige om noe annet. Arbeidsgiveren kan likevel ikke holde deg utenfor lønnsøkninger av grunner som er ulovlig forskjellsbehandling, som kjønn eller foreldrepermisjon.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om lønnsøkning
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArbeidsmiljøloven sier at arbeidsavtalen skal vise lønnen ved starten av arbeidsforholdet, etter arbeidsmiljøloven § 14-6. Loven sier ingenting om at lønnen skal justeres senere. Det finnes heller ingen regel om at lønnen skal følge prisstigningen.
Lønn er altså avtalefri i Norge, med noen unntak for minstelønn i enkelte bransjer. Det betyr at arbeidsgiveren kan la lønnen stå stille i flere år uten å bryte loven. Den kan derimot ikke settes ned uten samtykke fra deg.
I praksis får likevel de fleste lønnstillegg jevnlig. Nesten alle ansatte i stat og kommune, og svært mange i privat sektor, er omfattet av tariffavtaler med årlige oppgjør. Det er derfor lett å tro at lønnsøkning er en lovfestet rett. Jobber du i en virksomhet uten tariffavtale, er det arbeidsavtalen og forhandlingene dine som avgjør.
Når du har krav på lønnsøkning hvert år
Et krav på økning må ha et grunnlag utenfor loven.
Tariffavtalen er det vanligste grunnlaget. Arbeidsplasser med tariffavtale har lønnsoppgjør hvert år. Annethvert år er det hovedoppgjør, der hele avtalen forhandles på nytt. Årene imellom er det mellomoppgjør, der partene forhandler om lønn. Resultatet kan være et generelt tillegg til alle, nye minstesatser, lokale forhandlinger eller en kombinasjon. Noen tariffavtaler har også lønnsstiger der lønnen øker automatisk med ansiennitet. Les mer om hva en tariffavtale gir deg.
Arbeidsavtalen kan også gi deg en rett. Står det at lønnen skal reguleres hvert år, for eksempel etter konsumprisindeksen eller etter en bestemt prosent, er det bindende. En formulering om at lønnen skal «vurderes årlig» gir derimot bare rett til en vurdering, ikke til et bestemt resultat.
Allmenngjøringsforskrifter får nye satser etter tariffoppgjørene. Jobber du i for eksempel bygg, renhold eller jordbruk og ligger på minstelønnen, har du krav på økning når forskriftens satser går opp.
Lokale forhandlinger og lønnssamtale
Mange tariffavtaler har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger. Da forhandler arbeidsgiveren og de tillitsvalgte om hvor mye hver enkelt skal få. Du har ikke krav på et bestemt tillegg, men du kan gi innspill gjennom den tillitsvalgte. Hvordan dette foregår, er forklart i artikkelen om lokale lønnsforhandlinger.
Uten tariffavtale er det du selv som må ta opp lønnen. Det finnes ingen lovfestet rett til lønnssamtale, men de fleste arbeidsgivere har en form for årlig samtale der lønn kan tas opp. Forbered deg med tall om hva andre i samme type stilling tjener, og hvor mye prisene har steget siden sist lønnen ble justert.
Har du fått større ansvar eller nye oppgaver, er det et godt utgangspunkt for å be om mer. Får du oppgaver som går klart utover det du ble ansatt for, er det i tillegg et spørsmål om arbeidsavtalen bør endres. Da er lønnen naturlig å ta opp samtidig.
Når arbeidsgiveren ikke kan holde deg utenfor
Selv om lønnsøkning ikke er en rett, kan arbeidsgiveren ikke fordele den på ulovlige måter.
Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 34. Gir arbeidsgiveren tillegg til mennene i en avdeling og ikke til kvinnene som gjør det samme, kan det være diskriminering.
Er du i foreldrepermisjon når det er lønnsoppgjør, kan ikke permisjonen i seg selv være grunnen til at du holdes utenfor. Det vil være forskjellsbehandling som likestillings- og diskrimineringsloven forbyr. Det er beskrevet i artikkelen om lønnsoppgjør under foreldrepermisjon.
Etter arbeidsmiljøloven § 13-1 er det også forbudt å diskriminere på grunn av medlemskap i en fagforening, alder eller politisk syn. Det samme gjelder forskjellsbehandling av deltidsansatte og midlertidig ansatte. En deltidsansatt kan ikke holdes utenfor et generelt tillegg bare fordi hun jobber deltid.
Petra har hatt samme lønn i tre år
Petra jobber som regnskapsmedarbeider i et lite rådgivningsfirma uten tariffavtale. Hun begynte med 520 000 kroner i året for tre år siden. Lønnen har ikke endret seg siden. Arbeidsavtalen sier bare at lønnen er 520 000 kroner og betales den 20. hver måned.
Petra har ikke noe rettslig krav på økning. Det er ingen tariffavtale, avtalen sier ingenting om regulering, og regnskap er ikke en allmenngjort bransje.
Hun ber likevel om et møte. Der viser hun at prisene har steget mye på tre år, at hun har fått ansvar for to nye kunder, og at lignende stillinger lyses ut med høyere lønn. Firmaet går med på 560 000 kroner og skriver inn i avtalen at lønnen skal vurderes hvert år i januar.
Det gir Petra en rett til en årlig vurdering, men fortsatt ikke en rett til et bestemt tillegg. Hadde firmaet sagt nei i møtet, kunne hun ikke ha gått til forliksrådet for å få økningen. Valget hadde da stått mellom å bli i jobben på samme lønn eller å søke seg videre.
Kort oppsummert
- Du har ikke krav på lønnsøkning hvert år etter loven.
- Krav på økning kan følge av tariffavtale, arbeidsavtale eller nye satser i en allmenngjøringsforskrift.
- En avtale om at lønnen «vurderes årlig» gir rett til vurdering, ikke til et bestemt tillegg.
- Lønnsøkninger kan ikke fordeles på en måte som diskriminerer, for eksempel etter kjønn eller foreldrepermisjon.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.