Lønn fra arbeidsgiver: rettighetene dine fra lønnsslipp til trekk

Lønn og rettigheter som arbeidstaker: hva som avgjør beløpet

Norge har ingen generell minstelønn fastsatt i lov. Hvor mye du skal ha, avgjøres av tre kilder.

Den første er arbeidsavtalen. Etter arbeidsmiljøloven § 14-6 skal den skriftlige avtalen vise lønnen ved oppstart, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer, og hvordan og når lønnen utbetales. De ulike delene skal stå hver for seg. Det gjør det mulig å se om for eksempel kveldstillegg eller overtid er regnet inn i timelønnen.

Den andre er en tariffavtale. Er arbeidsplassen bundet av en tariffavtale, står minstesatser, lønnstrinn og tillegg der. Arbeidsavtalen skal opplyse om hvilke tariffavtaler som gjelder.

Den tredje er en allmenngjøringsforskrift. I noen bransjer har staten bestemt at minstelønnen i tariffavtalen skal gjelde alle som gjør arbeidet, også uten tariffavtale. Det gjelder blant annet renhold, bygg, jordbruk og gartneri, overnatting og servering, og deler av transport. Satsene justeres etter tariffoppgjørene. En avtale om lavere lønn enn forskriften er ugyldig på det punktet.

Utenfor disse bransjene er lønnen avtalefri. Du og arbeidsgiveren kan avtale det dere blir enige om, så lenge det ikke bryter med andre regler, som forbudet mot å lønne kvinner og menn ulikt for samme arbeid.

Når og hvordan lønnen skal utbetales

Hvis ikke annet er avtalt, skal lønnen utbetales minst to ganger i måneden, etter arbeidsmiljøloven § 14-15. I praksis avtaler de fleste månedlig utbetaling, og det er lovlig. Lønningsdagen skal stå i arbeidsavtalen.

Lønn i penger skal betales via bank til kontoen din. Kontantlønn er bare tillatt hvis bankbetaling er umulig eller svært tungvint for en av dere. Regelen skal motvirke svart arbeid og gjøre det lettere å dokumentere hva du faktisk har fått.

Feriepenger følger egne regler i ferieloven. Hovedregelen er at de utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, og at de er minst 10,2 prosent av lønnen du tjente året før.

Lønnsslippen: hva du har krav på å se

Ved utbetalingen, eller straks etter, skal du få en skriftlig oppgave over hvordan lønnen er beregnet. Den skal også vise grunnlaget for feriepenger og alle trekk som er gjort. Det er dette vi kaller lønnsslippen.

En god lønnsslipp viser timer eller stillingsprosent, timelønn eller månedslønn, tillegg, overtid, skattetrekk og andre trekk. Ser du et trekk du ikke forstår, kan du be om en forklaring. Mangler lønnsslippen helt, er det et brudd på loven. Mer om dette finner du i artikkelen får ikke lønnsslipp.

Ta vare på lønnsslippene. De er det viktigste beviset hvis du senere mener du har fått for lite.

Når arbeidsgiveren kan trekke i lønnen

Arbeidsgiveren kan ikke trekke i lønn eller feriepenger etter eget ønske. Trekk er bare lov i disse tilfellene:

• når en lov gir hjemmel, som skattetrekk og utleggstrekk
• for din egenandel til tjenestepensjon
• når det er avtalt skriftlig på forhånd
• for fagforeningskontingent når tariffavtalen har regler om det
• for erstatning når du med vilje eller grovt uaktsomt har påført virksomheten et tap, og du skriftlig har erkjent ansvaret, det er slått fast ved dom eller du har sluttet uten lovlig grunn
• for fravær ved streik eller lockout som ikke kunne regnes med i tide

Trekk etter skriftlig avtale, for erstatning og for streikefravær kan ikke være større enn at du har nok igjen til å forsørge deg selv og husstanden din. Før arbeidsgiveren trekker for erstatning, skal grunnlaget og beløpet drøftes med deg og den tillitsvalgte, med mindre du ikke vil det.

En generell setning i arbeidsavtalen om at arbeidsgiveren «kan trekke for skyldige beløp», er ofte for uklar til å gi grunnlag for trekk. Avtalen bør gjelde et bestemt krav. Se også hvor mye de kan trekke av lønnen din.

Når arbeidsgiveren vil endre lønnen

Avtalt lønn er en del av arbeidsavtalen. Arbeidsgiveren kan ikke på egen hånd sette ned lønnen din. Det krever enten at du samtykker, eller at arbeidsgiveren går veien om en endringsoppsigelse, som må oppfylle de samme kravene som en vanlig oppsigelse. Styringsretten gir arbeidsgiveren rett til å lede arbeidet, men ikke til å kutte i avtalt lønn.

Det motsatte er også verdt å kjenne. Du har ingen lovfestet rett til lønnsøkning hvert år. Lønnsjusteringer følger av tariffavtalen, arbeidsavtalen eller forhandlinger.

Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 34. Lønn omfatter her også tillegg, fordeler og goder.

Lønn når du er syk og når du slutter

Blir du syk, betaler arbeidsgiveren sykepenger i arbeidsgiverperioden, som er de første 16 kalenderdagene. Deretter overtar NAV. Mange arbeidsgivere betaler full lønn under hele sykmeldingen og får refusjon fra NAV, men det er ikke en plikt etter loven. Sykepengene fra arbeidsgiveren regnes med når feriepengene for neste år skal beregnes.

Slutter du, har du krav på lønn for alt arbeid du har gjort fram til siste arbeidsdag, også i oppsigelsestiden. Etter ferieloven § 11 skal alle opptjente feriepenger betales ut siste vanlige lønningsdag før du fratrer. Det som ikke kan regnes ut innen da, kan komme i det endelige lønnsoppgjøret. Avtalt bonus og provisjon som er tjent opp, skal også gjøres opp etter det avtalen sier. Arbeidsgiveren kan ikke holde tilbake sluttoppgjøret som pant for utstyr du ikke har levert tilbake, uten at vilkårene for trekk er oppfylt.

Når lønnen ikke kommer eller er for lav

Kommer ikke lønnen på lønningsdagen, er arbeidsgiveren i mislighold. Du kan kreve forsinkelsesrente fra forfallsdagen. Send et skriftlig krav med beløp og frist. Hjelper ikke det, kan kravet bringes inn for forliksrådet eller tingretten.

Lønnskrav foreldes som hovedregel etter tre år fra lønnen skulle vært betalt. Det betyr at du kan kreve etterbetaling for opptil tre år tilbake, men ikke lenger hvis du ikke har gjort noe for å avbryte fristen.

Går arbeidsgiveren konkurs, kan du søke om lønnsgaranti fra staten. Den dekker lønn og feriepenger opp til visse grenser.

Holder arbeidsgiveren tilbake lønn med vilje og for å tjene på det, kan det være lønnstyveri etter straffeloven § 395. Det straffes med bot eller fengsel i inntil to år, og grove tilfeller med inntil seks år. Lønnstyveri kan anmeldes til politiet. Brudd på reglene om lønnsutbetaling og lønnsslipp i arbeidsmiljøloven kan også straffes.

Kort oppsummert

• Lønnen og rettighetene dine som arbeidstaker følger av arbeidsavtalen, tariffavtalen og allmenngjøringsforskrifter i enkelte bransjer.
• Lønnen skal betales via bank til avtalt tid, og du har krav på lønnsslipp ved hver utbetaling.
• Arbeidsgiveren kan bare trekke i lønnen i de tilfellene loven nevner, blant annet når loven gir hjemmel, når du har avtalt det skriftlig på forhånd, eller når du har erkjent erstatningsansvar for en skade du forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt.
• Avtalt lønn kan ikke settes ned uten samtykke eller lovlig endringsoppsigelse.
• Lønnskrav foreldes etter tre år, og bevisst tilbakeholdt lønn kan være straffbart lønnstyveri.