§ 17-1. Interkommunalt samarbeid

Paragrafen er åpningen på kapitlet om interkommunalt samarbeid. Den slår fast at kommuner og fylkeskommuner kan løse felles oppgaver sammen. Det er altså ingen plikt, men en adgang. Kommunene velger selv om og hvordan de vil samarbeide.

Samarbeidet må organiseres på en bestemt måte. Loven nevner flere former, blant annet interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid og interkommunalt selskap. Kommunene kan også bruke aksjeselskap, samvirkeforetak eller forening. Til slutt åpner loven for enhver annen form som det er rettslig adgang til. Listen er derfor ikke uttømmende.

Samarbeid kan også reise spørsmål om offentlige anskaffelser, altså kjøp av varer og tjenester som offentlige aktører må gjennomføre etter egne regler. Om samarbeidet er omfattet av anskaffelsesreglene, avgjøres etter reglene om offentlige anskaffelser, ikke etter kommuneloven.

§ 18-1 lar to eller flere kommuner eller fylkeskommuner opprette et interkommunalt politisk råd som kan behandle saker på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og kommunestyrene og fylkestingene vedtar selv å opprette det. § 19-1 gir tilsvarende adgang til å opprette et kommunalt oppgavefellesskap for å løse felles oppgaver.

For begge modellene gjelder like regler om deltakeransvar, representantskap og samarbeidsavtale. Etter § 18-2 og § 19-2 har hver deltaker ubegrenset økonomisk ansvar for sin andel av forpliktelsene. Etter § 18-3 og § 19-3 er representantskapet det øverste organet, og alle deltakerne skal ha minst ett medlem der. Etter § 18-4 og § 19-4 skal det inngås en skriftlig samarbeidsavtale mellom alle deltakerne.

Eksempel: To nabokommuner vil dele en felles oppgave. De kan velge en av formene loven nevner, for eksempel et oppgavefellesskap, eller en annen lovlig form.