§ 18-1. Interkommunalt politisk råd (IPR)

Et interkommunalt politisk råd er en samarbeidsform der to eller flere kommuner eller fylkeskommuner møtes politisk om saker som går på tvers av grensene deres. Det opprettes ved at kommunestyrene og fylkestingene selv vedtar det.

Rådet har en viktig begrensning. Det kan ikke få myndighet til å treffe enkeltvedtak, det vil si avgjørelser som gjelder rettigheter eller plikter for bestemte personer eller virksomheter. Unntaket er interne forhold i samarbeidet og forvaltning av tilskuddsordninger. Rådet kan altså avgjøre slike saker, men ikke rette avgjørelser mot innbyggerne for øvrig.

Rådets navn skal inneholde ordene «interkommunalt politisk råd» eller forkortelsen IPR, slik at det går fram at det er en slik samarbeidsform. De øvrige kapitlene i loven gjelder tilsvarende for rådet så langt de passer.

Paragrafen bygger på § 17-1, som gir kommuner og fylkeskommuner adgang til å samarbeide om felles oppgaver. Reglene om rådet fortsetter i tre paragrafer. § 18-2 gjør hver deltaker ansvarlig for sin andel av rådets forpliktelser uten øvre grense. § 18-3 gjør representantskapet til det øverste organet, og hver deltaker skal ha minst ett medlem der. § 18-4 krever skriftlig samarbeidsavtale mellom alle deltakerne.

Kapittel 19 har en parallell modell, kommunalt oppgavefellesskap, som § 19-1 åpner for. Der finnes tilsvarende regler om deltakeransvar, representantskap og samarbeidsavtale. Et interkommunalt politisk råd og et oppgavefellesskap er altså bygd opp på samme måte. § 31-2 er en overgangsregel for interkommunale styrer opprettet etter den eldre kommuneloven av 1992.

Eksempel: To kommuner vil drøfte felles utfordringer på tvers av kommunegrensen. De oppretter et interkommunalt politisk råd, men rådet kan ikke fatte vedtak rettet mot enkeltpersoner, bortsett fra å forvalte en tilskuddsordning.