§ 19-2. Deltakeransvar i kommunalt oppgavefellesskap

Paragrafen regulerer hvem som betaler når et kommunalt oppgavefellesskap ikke klarer å dekke gjelden sin. Hver deltaker har ubegrenset økonomisk ansvar for sin andel. Ubegrenset betyr at det ikke finnes et øvre tak for hva deltakeren kan måtte betale. Alle andelene til sammen skal dekke hele gjelden til fellesskapet, slik at ingen del av ansvaret blir stående uten eier.

Loven legger en rekkefølge på hvordan en kreditor (den som har penger til gode) går fram. Kreditoren må først rette kravet mot oppgavefellesskapet selv. Er kravet fortsatt ubetalt to uker etter påkravet, kan kreditoren gå på den enkelte deltakeren, men bare for den andelen som tilhører vedkommende. En deltaker som har betalt hele eller deler av sin andel av et krav, kan straks kreve pengene tilbake fra oppgavefellesskapet.

Ansvaret forsvinner ikke ved at en deltaker forlater samarbeidet. Deltakeren hefter fortsatt for sin andel av det fellesskapet skyldte da uttredenen skjedde. Samme prinsipp gjelder hvis oppgavefellesskapet oppløses. Forpliktelser som allerede er pådratt, følger dermed deltakerne ut av samarbeidet.

Eksempel: en leverandør har krav på oppgavefellesskapet. Leverandøren må først kreve betalt av selve fellesskapet. Kommer det ikke penger innen fristen på 14 dager fra påkravet, kan leverandøren sende regningen til en deltaker for dens andel. Deltakeren kan så kreve utlegget refundert av fellesskapet.

Interkommunale politiske råd har en tilsvarende regel i § 18-2. Der er også ansvaret ubegrenset og delt i andeler. Oppgavefellesskapet er opprettet etter § 19-1, og deltakerne styrer det gjennom representantskapet i § 19-3 og den skriftlige avtalen i § 19-4. Ansvaret for gjelden er altså knyttet til en organisasjon deltakerne selv har vært med å bestemme over.