§ 30. Hvor mye erstatning du kan få av håndverkeren

Paragrafen sier hvor mye erstatning du kan kreve, og hva som trekker beløpet ned. Utgangspunktet er at du får dekket det økonomiske tapet ditt. Loven nevner blant annet tapt arbeidsfortjeneste og utlegg som eksempler. Tapet må være av en type som håndverkeren med rimelighet kunne forutse som en mulig følge av forholdet. Skader og kostnader som lå langt utenfor det han kunne se for seg, blir ikke dekket.

Andre ledd gir deg selv et ansvar. Du må gjøre det som er rimelig for å holde tapet nede. Unnlater du det, må du bære den delen av tapet som slike tiltak ville spart. Eksempel: forbrukeren kunne lett hindret at tapet vokste, men lot være. Da faller en tilsvarende del av kravet bort.

Tredje ledd åpner for å redusere ansvaret. Det kan skje hvis erstatningen blir urimelig tung for håndverkeren. Da ser man på hvor stort tapet er sammenlignet med tap som vanligvis oppstår i lignende tilfeller, og på de øvrige forholdene.

Fjerde ledd trekker en grense mot næringslivet. Erstatningsreglene i dette kapittelet gjelder ikke tap som du har i egen næringsvirksomhet. De er laget for forbrukere, og ikke for tap som oppstår i driften av en bedrift.

Paragrafen bygger på § 28, som gir selve retten til erstatning ved forsinkelse og mangel, og på § 29 om skade mens en ting er hos tjenesteyteren. Også § 40 om avbestillingsansvaret og § 42 om stansing av arbeidet viser hit, så utmålingsreglene får betydning utenfor forbrukerens eget krav.