§ 4-8. Fordelingen mellom fordringshaverne i gjeldsordning

Gjeldsordningsloven·LOV-1992-07-17-99
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-8. Fordelingen mellom fordringshaverne

Gjeldsordningen skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser som ikke er betaling for en fremtidig motytelse som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 og skatte- og avgiftskrav som holdes utenfor gjeldsordningen i henhold til bokstav c nedenfor samt forpliktelser som nevnt i tredje ledd. De midler som skal fordeles mellom fordringshaverne fordeles forholdsmessig etter gjeldens størrelse, med følgende unntak:
  1. Fordringer sikret ved pant i bolig
    Dersom skyldneren skal beholde eiet bolig, skal fordringer sikret ved pant i boligen innenfor boligens omsetningsverdi med tillegg av 10 prosent, gis avtalt rente under gjeldsordningen. Det skal ikke betales avdrag i gjeldsordningsperioden, men hovedstolen består. Krav sikret ved lovbestemt pant i boligen i henhold til panteloven § 6-1 skal likevel gis full dekning.
    Andre fordringer sikret ved pant i boligen gis dekning på linje med andre ikke pantesikrede krav. Fordringen faller bort når skyldneren har oppfylt forpliktelsene i henhold til gjeldsordningen.
  2. Andre pantesikrede fordringer
    Andre fordringer som er sikret ved pant innenfor pantegjenstandens verdi, skal betjenes med avtalte renter og avdrag.
    Fordringer med pant som faller utenfor pantets omsetningsverdi skal behandles på lik linje med ikke pantesikrede krav.
  3. Skatte- og avgiftskrav
    Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet omfattes ikke av gjeldsordningen. Dette gjelder også skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet.
    Har skyldneren hatt for lavt forskudd i gjeldsordningsperioden, som har medført høyere dividende enn dersom forskuddet hadde vært riktig, skal derved oppstått skattegjeld dekkes fullt ut ved at dividenden til kreditorene settes ned tilsvarende inntil skattekravet med tillegg av renter og omkostninger er betalt.
  4. Bidragsforpliktelse
    Bidragsforpliktelser som skyldneren er pålagt etter ekteskapslovgivningen eller etter barneloven, unntatt gjeld til det offentlige, skal gis full dekning. Gjeld til bidragsberettigede som har oppstått mer enn fem år før søknaden om gjeldsordning fremmes, kan nedsettes dersom det ikke vil virke særlig urimelig overfor den bidragsberettigede.
    Ved vurderingen etter første ledd annet punktum skal det særlig legges vekt på utsiktene til at gjelden vil kunne bli nedbetalt. Det skal også legges vekt på årsaken til at gjelden har oppstått, og bidragsmottakerens økonomiske stilling.
  5. Mindre fordringer
    Mindre fordringer kan innfris fullt ut når hensynet til en rimelig gjennomføring av gjeldsordningen tilsier det.
  6. Renter og omkostninger
    Renter og omkostninger kan gis dårligere dekning enn andre krav når det ikke vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere.
  7. Kravets art
    En fordring kan gis bedre dekning enn andre krav dersom sterke grunner tilsier det.
  8. Krav som grunner seg på en straffbar handling
    Straffebøter som er fastsatt ved dom, skal dekkes fullt ut, eller i henhold til et eventuelt benådningsvedtak. Straffebøter som er fastsatt ved forelegg mindre enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, skal som hovedregel gis full dekning.
    Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling skal gis full dekning. Unntak kan gjøres dersom kravet er fastsatt ved dom eller forelegg mer enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, eller dersom særlige resosialiseringshensyn tilsier det og hensyn til den som har kravet ikke er avgjørende. Ved vurderingen av om det foreligger et slikt unntakstilfelle, skal det særlig legges vekt på arten av den straffbare handling.
  9. Gjeld oppstått etter åpenbart brudd på avslagsplikten etter finansavtaleloven § 5-4
    Gjeld som stammer fra lån eller kreditt som åpenbart skulle ha vært avslått i henhold til finansavtaleloven § 5-4, kan gis dårligere dekning enn andre krav med mindre det vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere.
Dersom det ikke er mulig å oppfylle kravene i paragrafen her, og fordringshavere som kan kreve full dekning ikke frivillig går med på en nedsettelse av kravet, kan gjeldsordning ikke oppnås.
Dersom størrelsen på de krav som ikke kan dekkes i løpet av gjeldsordningsperioden tilsier at skyldneren må antas å kunne oppnå kontroll over sin økonomi selv om kravene holdes utenfor, kan gjeldsordning likevel oppnås. Det skal i så fall i skyldnerens budsjett tas hensyn til krav som skal holdes utenfor.
Kilde: Lovdata — Gjeldsordningsloven § 4-8
Hva betyr dette?

Hovedregelen er at pengene deles mellom kreditorene i forhold til hvor stor gjeld hver av dem har. Gjeldsordningen omfatter i utgangspunktet alt skyldneren skylder, med noen få avgrensninger. Blant annet holdes vederlag for ytelser som skyldneren skal få i fremtiden og har krav på etter §§ 4-3 til 4-5, utenfor.

Beholder skyldneren boligen, får pantekravene som ligger innenfor boligens omsetningsverdi med et påslag på ti prosent, løpende avtalt rente, men ingen avdrag i perioden, slik at hovedstolen består. Pantegjeld utover dette behandles som vanlig gjeld, og den faller bort når skyldneren har oppfylt ordningen. Lovbestemt pant i fast eiendom, som en kommunes panterett for eiendomsskatt og enkelte avgifter, skal likevel dekkes fullt ut, jf. panteloven § 6-1. Underholdsbidrag skyldneren er pålagt, skal som hovedregel også dekkes fullt ut, men bidragsgjeld som er mer enn fem år gammel, kan nedsettes hvis det ikke er særlig urimelig overfor mottakeren.

Andre krav kan få bedre eller dårligere dekning. Erstatning etter en straffbar handling skal som hovedregel dekkes fullt ut. Gjeld fra lån som etter finansavtaleloven § 5-4 åpenbart skulle vært avslått, kan få svakere dekning enn andre krav. Den regelen bygger på at kredittyteren bare kan inngå kredittavtale med en forbruker når det er sannsynlig at kunden har tilstrekkelig kredittevne. Renter og kostnader kan også gis dårligere dekning enn selve kravet.

Kravene i paragrafen må være mulige å oppfylle. Kan de ikke det, og kreditorer som har krav på full dekning ikke frivillig godtar nedsettelse, kan skyldneren ikke få gjeldsordning. Selv om noen krav ikke kan dekkes i perioden, kan gjeldsordning likevel oppnås hvis skyldneren antas å få kontroll over økonomien. Kravene som holdes utenfor, regnes da med i budsjettet.

Omstridte krav behandles i § 4-9 og kausjonskrav i § 4-10. Fra andre deler av loven viser blant annet § 5-2 om tvungen gjeldsordning og § 7-2 om sletting av panteheftelser hit.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i gjeldsordningsloven →
Gratis vurdering av din sak