Skatt i gjeldsordning: hva skjer med skatten som kommer etterpå
Ny skatt under gjeldsordning er ikke en del av ordningen. Skatte- og avgiftskrav som oppstår etter at gjeldsforhandlingen er åpnet, og krav som fastsettes ved vedtak etter åpningen, holdes utenfor og må betales løpende. Blir forskuddet for lavt, og det gir kreditorene mer enn de skulle hatt, må skattegjelden dekkes fullt ut ved at utbetalingen til dem settes ned. Du må derfor sørge for et riktig skattekort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som er med, og hva som holdes utenfor
Gjeldsordningen omfatter i utgangspunktet alle forpliktelsene du har på det tidspunktet gjeldsforhandlingen åpnes. Skatt er et unntak. Etter gjeldsordningsloven § 4-8 omfattes ikke skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet. Det samme gjelder skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet.
Det betyr at skatten på inntekten du har mens ordningen pågår, ikke kan strykes eller nedsettes. Den må du betale på vanlig måte, ved trekk i lønn eller ved forskuddsskatt. En skattemelding for et tidligere år som fastsettes først etter åpningen, er etter ordlyden også holdt utenfor. Hvordan skatt fra før åpningen behandles, er et eget spørsmål.
Betalingen under ordningen: først skatten, så kreditorene
Gjeldsordningen bygger på en vurdering av hva du kan betale. Du har rett til å beholde så mye av inntekten at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold for deg og dem du forsørger (§ 4-3). Resten går til kreditorene. Skatt trekkes av inntekten før du får den utbetalt, så det du har å fordele, er det som er igjen etter skatt.
Når krav som holdes utenfor ordningen må dekkes, skal det tas hensyn til dem i budsjettet ditt. Størrelsen på slike krav kan til og med bety at du likevel kan få gjeldsordning, fordi du antas å kunne få kontroll over økonomien din selv om kravene holdes utenfor.
For lavt skattetrekk gir skattegjeld som må dekkes først
Mange får restskatt fordi trekket har vært for lavt. Har du hatt for lavt forskudd i gjeldsordningsperioden, og det har ført til høyere dividende (utbetaling til kreditorene) enn om forskuddet hadde vært riktig, gjelder en særregel i § 4-8. Skattegjelden skal da dekkes fullt ut ved at dividenden til kreditorene settes ned tilsvarende. Det skjer inntil skattekravet med renter og omkostninger er betalt.
Poenget er at kreditorene ikke skal tjene på at skatten er for lavt trukket. Restskatten tas fra det som ellers skulle gått til dem, og du sitter ikke igjen med en egen skattegjeld på toppen.
For mye betalt forskudd: hvem får pengene?
Motsatt kan du få penger tilbake ved skatteoppgjøret. Det regulerer § 6-2. Har du mottatt et tilgodebeløp fordi du har betalt inn for mye forskudd, skal beløpet fordeles på kreditorene dersom de på grunn av feilinnbetalingen har fått for liten dividende. Har feilinnbetalingen ført til at du har beholdt mindre av inntekten enn forutsatt i gjeldsordningen, skal du beholde tilgodebeløpet. Regelen gjelder uansett hvor stort beløpet er.
Det kan være lurt å kontrollere skattekortet jevnlig. Er trekket for høyt, kan du be om nytt skattekort, og er det for lavt, bør du gjøre det samme. Et riktig kort gjør at du slipper oppgjør i etterkant.
Når åpnet gjeldsforhandling gir betalingsutsettelse
I de første fire månedene etter åpningen har du betalingsutsettelse (§ 3-4). Den omfatter også det offentliges krav på deg. Men skatt som kommer etter åpningen, er ikke noe krav som kan utsettes. Betalingsutsettelsen gjelder gjelden du hadde ved åpningen. Ny skatt må betales løpende fra dag én.
Hva skjer hvis du ikke betaler ny skatt
Ny skatt er en forpliktelse utenfor ordningen, og Skatteetaten kan kreve den inn på vanlig måte. Gjeldsordningsloven § 6-2 sier at retten kan oppheve en gjeldsordning på begjæring fra en kreditor dersom du har gjort deg skyldig i uredelighet eller grovt har tilsidesatt pliktene dine etter ordningen. Om manglende betaling av ny skatt vil regnes slik, avhenger av saken. Les mer om dette i spørsmålet om brudd på gjeldsordningen.
Ingrid og restskatten
Gjeldsforhandlingen for Ingrid Vold ble åpnet i november 2024. Perioden er normalt fem år, regnet fra åpningen. Hun tjener 480 000 kroner i året, og kreditorene får 6 000 kroner i måneden. I mai 2026 viser skatteoppgjøret for 2025 en restskatt på 18 000 kroner fordi hun hadde glemt å endre skattekortet etter at hun fikk en ekstra jobb.
Skattekravet er oppstått og fastsatt etter åpningen, og det står derfor utenfor gjeldsordningen. Fordi det for lave trekket har gitt kreditorene en høyere utbetaling enn de skulle hatt, skal skattegjelden på 18 000 kroner dekkes fullt ut ved at utbetalingene til kreditorene settes ned med tilsvarende beløp, pluss renter og omkostninger. Kreditorene får altså 18 000 kroner mindre til sammen. Ingrid betaler restskatten, og hun beholder det hun trenger til underhold.
Kort oppsummert
- Skatte- og avgiftskrav som oppstår etter åpningen, eller som fastsettes ved vedtak etter åpningen, er ikke med i gjeldsordningen.
- Du må betale ny skatt under gjeldsordning løpende, og den må ligge inne i budsjettet ditt.
- Har for lavt forskudd gitt kreditorene mer, skal skattegjelden dekkes fullt ut ved at dividenden settes ned.
- Tilgodebeløp ved skatteoppgjøret fordeles på kreditorene hvis de har fått for lite på grunn av for mye betalt forskudd. Ellers beholder du det selv.
- Kontroller skattekortet slik at skatten du betaler løpende, stemmer med skatten du får fastsatt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.